Å være eller å ikke være… syk…

Til tross for alle mine alvorlige og kanskje rare symptomer som hukommelsestap, dissosiering, endring av identitet, tap av sanser i tide og utide, syns OG hørselshallusinasjoner osv osv, lista er lang, men alikevell har jeg aldri følt meg syk. Du vil kanskje nå tenke at det vil ingen syke eller gale mennesker føle, at det er dem som er sykest av dem alle. Men jeg er av en helt annen oppfattning. Det var Fru Grå som gjorde meg oppmerksom på det for noen uker siden da jeg for sikkert hundrede gang sa oppgitt:

«Jeg er visst gal alikevell»

Fru Grå er alltid uenig. Hun sier at hun misliker ordet «Galskap» og «psykisk syk», fordi alt av symptomer har en betydning og mening. Det som skjer oppi hode er logisk, men det er svært få som skjønner og derfor må de putte slike navn på det. Og jeg er helt enig. Det er godt å høre Fru Grå gi det ulogiske en logisk forklaring og jeg er sikker på at hun har en forklaring på alt.

Jeg har som sagt aldri følt meg syk. Jeg er vellfungerende som mamma, student, kone til Herr. Bart og andre rellasjoner som venner jeg trenger for å ha et sosialt nettverk. Men alikevell har jeg blitt stemplet som syk mange ganger. Av fastlegen min for eksempel, som ikke en gang turte å snakke direkte med meg om min tilstand, men som heller leste om meg i papirene og dømte meg utifra det til å være uegnet som mor og ringte barnevernet. Det skal sies at jeg har stor respekt for dem som tør å ta kontakt med barnevernet for å melde ifra, men denne legen tok sin beslutning utifra en diagnose på et papir. Hadde hun snakket med meg, hadde hun kanskje sett hvem jeg egentlig er før hun kom fram til en konklusjon. Hun burde iallefall ha vært proffesjonell nok til å si ifra til meg direkte enn at jeg skulle høre det fra Fru Grå som hadde fått en telefon fra legen bak min rygg. Fru Grå derimot har aldri tvilt på mine evner som mamma.

DPS  var også gode til å minne meg på hvor syk jeg er, men de ville jo også gi meg ulike piller uten å gjennomføre en grundig kartlegging først. «Du har nok en Bipolar lidelse» sa de. Det er skremmende å tenke på hvor feil de tok, og hvor enkelt de kom fram til den konklusjonen. Det var jammen meg godt at jeg var «frisk» nok til å nekte å ta noen form for medikamenter, psykologen var en fersking i arbeidslivet og skyldte på sin uerfarenhet. Heldigvis ba han om en second opinion hos en kollega som ved hjelp av et skjema fant ut at jeg trengte en traumespesialist. Slik fant jeg veien til Fru Grå.

Og fru Grå gav mening i alle symptomer, for henne var jeg ikke syk. For henne var symptomene mine overlevelsesstrategier fra fortiden. Som jeg har skrevet før, dissosiasjon er logisk, du må bare være åpen og nysgjerrig etter å forstå. Men om jeg ikke er gal og psykisk syk, HVA ER JEG DA? Frisk? Ja, jeg er en frisk person.. i praksis.. Men på papiret er jeg syk. Veldig syk! Er det er bare fordi de som leser, ikke skjønner? For jeg er IKKE syk, jeg lever bare i en annen virkelighet enn deg...

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s