Boon, Steele & Van Der Hart. Kapittel 1 & 2

Dissociativ parts of the personality are not actually separate identities or personalityies in one body, but rather parts of a singel individual that are not yet functioning together in a smooth, coordinated and flexible way (Boon, Steele & Van Der Hart, 2011. s. 14).

Da er ferdighetstreningen igang og jeg har gjort meg ferdig med de to første kapitlene i Boon, Steele & Van Der Hart sin «Coping with trauma-related dissociation».

Mitt aller første inntrykk av boken er at den er lettlest (selv på engelsk), oversiktelig og konkret. Boken er bygd opp i åtte deler med 4-6 kapitler i hver del. Jeg er nå på del 1 som heter: «Understanding Dissociation and Trauma-Related Disorders» hvor de to første kapitlene handler om å forså dissosiasjon og symptomene som kommer med. på slutten av hvert kapittel følger «hjemmelekse» som i all hovedsak er et skjema å fylle ut om følelser, reaksjoner og tanker rundt kapitlene, feks: «1: What was it like for you to read about dissociativ symptoms?», 2: «Describe your thoughts, emotions and physical sensations as you read about the symptoms». osv..

Kapittel 1:

Handler i all hovedsak om å lære å holde seg «her og nå» (Learning to be present). Etter litt grunnleggende teori om hva dissosiasjon er står det beskrevet en øvelse som går ut på å bli bevisst på gjennstander i rommet du befinner deg i. Øvelsen innebærer å plukke ut tre gjennstander du kan SE, HØRE og FØLE. Det trenger ikke å være samme gjenstander, poenget er at du skal plukke ut tre gjenstander til hver sans og deretter velge tre ulike lukter, følelser og hva du ser i de objektene før du knytter sansene til «her og nå». Poenget er å trenes opp til å unngå dissosiering. Altså, å holde seg i «her og nå».

De anbefaler å gjøre denne øvelser minst to ganger om dagen og det er hensikten min fra nå av.

Kapittel 2

Dette kapittelet ble allerede litt mer avansert, men absolutt ikke mindre intressant. MER faktisk. Det jeg leser føler jeg ikke er ny kunnskap for meg, men hver gang jeg leser om det føler jeg en lettelse over at det faktisk er virkelig det jeg føler og ikke bare innbilning. Kapittel 2 tar nemlig for seg SYMPTOMER.

Dissosiasjon kommer med en rekke symptomer, fra milde til alvorlige, fra midlertidig til langvarige, men som oftest vil symptomene til en som lider av dissosiasjon være langvarig og ha en effekt på dagliglivet i en viss grad.

Symptomer som blir nevnt i denne boken er (har i beste evne forsøkt å oversette til norsk):

  • Følelse av ufrivelighet (Sense of involuntariness), som går ut på å ha tanker, følelser som ikke føles som egne. Stemmer eller identiteter som snakker og som «ikke er meg».
  • Hukommelsestap
  • Tap av sanser
  • Tap av tid i hverdagen (tidshopp)
  • Følelsen av at tiden går saktere enn den gjør
  • Depersonalisering
  • Derealisasjon
  • Inntrenging av minner, flashbacks, plutselige følelser tatt ut av sammenheng. uforklarlige smerter osv..

Jeg kunne gått mye mer i dybden på hvert enkelt punkt, men velger å la det være. Jeg blir ganske sliten av bare å lese om de. Kanskje jeg vil fullføre og utfylle dette innlegget ved en senere anledning.

Kapittel 2 avslutter med nok en øvelse som er en forlengelse av øvelse 1. Den handler om å finne et anker i hver rom i huset ditt. Som skal knyttes til «her og nå». Det samme kan jeg gjøre med andre plasser det er viktig å holde meg «her og nå». Hos Fru Grå for eksempel.

Dette kapittelet var til tross for størrelsen på den, veldig slitsomt for meg å komme igjennom. Underveis opplevde jeg det ene symptomet etter det andre og måtte ta pauser. Men det viktigste var at jeg kom igjennom og skrev ned noen ord på oppgavene helt på slutten.

Det som skjedde med meg underveis var at jeg begynte å miste meg selv, det jeg leste føltes ikke som hadde noe med meg å gjøre, men heller hun som satt og leste. I starten var det bare intressant, men gradvis kom følelsen av å ikke eksistere. Så kom kvalmen og jeg ble uvell. Derfor la jeg ikke sjelen min inn i besvarelsene, men skal gå igjennom dem også ved en senere anledning.

I full gang med å jobbe. Jeg og markeringstusjen min.
I full gang med å jobbe. Jeg og markeringstusjen min.
Den første øvelsen i kapittel 1.
Den første øvelsen i kapittel 1.

IMG_20140714_212410

 

Avslutningsoppgaver fra kapittel 1.
Avslutningsoppgaver fra kapittel 1.

12 kommentarer om “Boon, Steele & Van Der Hart. Kapittel 1 & 2

  1. Hei:) Vet du om denne boken kan brukes ved «mildere» dissosiasjon? Jeg har ikke DID, men sliter med dissosiasjon og det er definitivt noe som ikke er helt som det skal være, men har ikke delpersoner eller hvordan jeg skal forklare det. Beklager at jeg ikke klarer formulere meg forståelig, vet ikke hva jeg egentlig skal fram til. Kan denne boken hjelpe eller er den beregnet for de med alvorligste type dissosiasjon? Mener ikke å «plassere noen i bås». Hvordan fant du denne boken? (blei du tipset om den eller snublet du over den. Grunnen til at jeg spør er at jeg kom over den og er redd for å si til beh. at jeg ønsker å jobbe med den) og kan man evt ta den med til psykologsamtale og bruke som verktøy?
    Beklager at dette ikke gir noen mening, blir helt forvirra når jeg ikke kan/får lovt å skrive fritt og heller ikke helt vet hva som er feil. Burde nok ikke trykke trykke «publiser kommentar», men samtidig trenger jeg svar ang boka. Og ingenting av det jeg har skrevet her er vondt ment eller for å være ekkel.
    ææhhhh.

    • Kjære skjønne du! 🙂 TAKK for at du trykket på «send». Det syntes jeg var flott gjort! Og jeg skal svare deg etter beste evne.

      JA, denne boken kan du bruke, alle som har en form for dissosiativ lidelse vil kjenne seg igjen i mye av innholdet og vil ha nytte av den, det er jeg overbevist om. Ikke bare mennesker med dissosiative lidelser, men også terapeuter selv hadde hatt stor nytte av å lese i denne, fordi den beskriver på på enkle måter hvordan det er og hva man kan jobbe med for å komme videre. Jeg har hørt at boken vil bli utgitt på norsk denne høsten, og at det er Modum Bad i oslo som står for den. Selv kjøpte jeg denne engelske utgaven på internett.

      Dette er et verktøy for både pasienter OG terapeuter, så jeg vil nå si at den absolutt kan taes med til behandling. Jeg ble selv tipset om den av min egen terapeut som er spesialist innen traume-relaterte lidelser. Sammen jobber vi utifra den. Men veien min blir gjerne til mens jeg går, så det er ikke alltid like lett å planlegge.. hehe 🙂

      Du har på ingen måte blitt oppfattet som ekkel eller vond. Tvert om! Og jeg syntes det var kjempe flott at du spurte. Det er jammen ikke enkelt bare det! 🙂 Ta gjerne kontakt igjen!

  2. Takk for svar:) Prøvde å bestille den fra Modum Bads nettside, men noe gikk galt så skal prøve igjen om noen dager hvis jeg ikke hører fra dem(kvittering på epost). Er fast leser (selv om jeg ikke tør kommentere) så takk for at du skriver og deler dine erfaringer. Har selv vurdert flere ganger å starte med blogging, men tør liksom ikke. Syntes du det var skummelt, og har du fått skitt slengt etter deg her inne? Og er det vanskelig å finne ut hva som er greit for deg å dele, eller faller det seg naturlig? For det er en ting jeg bekymrer meg for hvis jeg skal starte, det å dele for mye/ trigge andre/ negativ, skadelig innhold i tekst.
    Du behøver ikke svare på spørsmålene hvis det ikke føles greit 🙂

    • Hei igjen, Marthe.
      Vettu, takket være deg, gikk jeg også inn på Modum Bad for å bestille den Norske versonen, kjekk å ha! 🙂
      Og takk for komplimenter om bloggen min. Før jeg startet denne bloggen, skrev jeg mye, VELDIG mye. Det er min måte å bearbeide ting på (som mange andre i samme situsajon). Så det var veldig naturlig for meg å starte med blogg. MEN jeg er helt avhengig av å være anonym, ellers hadde jeg ikke maktet. Jeg blir tøffere når jeg skjuler meg bak et kallenavn og en epost som ikke kan spores til min sanne identitet 🙂 Og det er kanskje ikke så rart, når historiene angår også andre enn meg, jeg har en familie jeg ønsker å beskytte blant annet. Angående det jeg skriver, faller seg naturlig, jeg prøver så godt jeg kan å ikke klage i bloggen min, men heller at det skal være en blogg med innlegg med gode refleksjons-utsikter! Det mener jeg er viktig. Å tenke hvorfor det skjer og hvordan! 🙂

      Jeg har aldri fått noe som helst negative tilbakemeldinger her inne. Bare støtte faktisk, jeg har snakket med Fru Grå om dette og vi er begge enige om at det er en bra ting, ikke bare har jeg fått et lite offentlig lufterom, men jeg får bekreftet gang på gang, at jeg ikke er alene, ved å lese andres blogger og få tilbakemeldinger fra mennesker som har erfart det å være traumatisert. Og det betyr MYE 🙂 Jeg tar jo også utdanning, jeg skal bli sykepleier og tenker at dette blir en del av undervisningen og læringen på veien. Mennesker som deg, betyr mye. Dine erfaringer og kunnskap er gull verdt for framtidens helsepersonell (Desverre er det ikke mange som har en tankegangen, men jeg håper å kunne få endret noe til det bedre).

      Det er bare du som kan avgjøre om du starter å blogge, Og hvordan du vil gjøre det 🙂 Jeg skjønner godt bekymringene dine, hva med å veie opp mot hverandre, negative og positive ting vedrørende det å starte en blogg for deg? Imellomtiden er du hjertelig velkommen til å kommentere så mye du vil her 🙂 Jeg setter stor pris på det og jeg er overbevist om at du har masse viktige erfaringer å dele…

  3. Så bra:) Vurderer å kjøpe den engelske også bare fordi jeg liker omslaget på den bedre. HAha, uff, er vel den barnlige delen av meg som vil ha:) Jeg er også helt avhengig av å være anonym bla av samme grunner som deg. Det handler om flere enn meg, og jeg må beskytte både min familie og meg. Grunnen til at jeg ønsker å blogge er at jeg savner info. Det er så vanskelig å komme over og det finnes så lite god info ang dissosiasjon, dissosiative kramper(ofte bare nevt i bisetning både på nett og i bøker), traumer, kompleks ptsd etc. Jeg tenker vel mer på informativ enn destruktiv blogging. Det er kanskje noe jeg bør drøfte med behandler, og noe jeg blir å tenke mer på. Veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. Takk for innspill og tanker:)

    • JA, du har helt rett!! Det er pinlig lite informasjon å hente. Kramper ja! Pussig at du skulle nevne det for, mine medstudenter ble vitne til et av mine krampe-anfall for en liten tid tilbake… Har ikke skrevet innlegg om det enda, men kanskje det er ønskelig?

  4. Åh, har du de også?! Har ikke «møtt» noen som har opplevd det! Herlighet. Ikke noe godt at du har krampeanfall, for det er noe av det skumleste/vondeste jeg vet om, men at det faktisk finnes flere som opplever dem(at det ikke bare er noe de sier)! Har du hatt dem lenge? Mine kom for ca 5 år siden som rykninger i skulder/bein før de plutselig eksploderte i hele kroppen for ca 3 år siden. Siden har de vært her, og skaper mye ubehag/redsel for at det skal skje blandt folk. Våkner også noen ganger av dem på natta. JA, det er veldig ønskelig med innlegg om det hvis det er komfortabelt.

    • Det er nok mange flere av oss skal du se! 🙂 Det er heldigvis svært sjelden dette skjer med meg nå, men det startet for 15 år siden ca, på skolen. Legene mistenkte epilepsi, da jeg havnet på legevakten 5 ganger på kort tid med nøyaktig de samme symptomene. Men Epilepsi var det aldeles ikke og da ingen kunne helt forklare årsaken ble jeg bare skuffet under et teppe.. 🙂 Siden har det kommet og gått, helt til det forsvant helt i noen år, forså å dukke opp igjen på skolen igjen (sammenheng med skole?). Det er ikke noe behagelig nei… Og syntes det er helt grusomt at det skal skje foran mennesker, som stort sett ender med å ringe etter ambulanse..

      Jeg setter STOR pris på innspill, så det jeg vil gjøre nå, er å finne noe litteratur om tema og deretter skrive et innlegg om det, både sett fra et teoretisk perspektiv og mine erfaringer :). Gi meg en ukes tid så skal du se det dukker opp 🙂

  5. Epilepsi, ja. Det har jeg og vært borti, og ble utreda for det men prøvene var «rene». Det med ambulansen er den konsekvensen jeg frykter mest, for du aner virkelig ikke hvilke mennesker/holdninger du møter på der.
    God skriving, og hvis du finner god litteratur kan du dele kildene? Er som en svamp på disse temaene, jo mer info jo bedre:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s