Trening og Tidsbegrep

Jeg kom nesten akkurat hjem fra en treningsøkt på Fresh Fitness. Når jeg skriver det slik kan det virke som om det er helt naturlig for meg å komme hjem derifra, men det er det altså ikke. Det er faktisk flere måneder siden sist jeg trente der. Jeg skjønner ikke hvorfor, fordi det er igrunn ganske deilig! For et år siden skulle jeg gjerne dissosiert meg igjennom alt som het trening for å ikke en gang vite at jeg hadde trent! Det hadde jo igrunn vært kjekt, men alt som har eller har hatt med trening å gjøre er svært merkbart. Det får meg til å føle at jeg lever. Derfor har jeg ingen forståelse for hvorfor jeg ikke gjør dette jevnt og trutt enn bare i korte perioder av gangen. Til og med Herr. Bart trener der og vi har vel mer eller mindre funnet ut at det er usedvanlig koselig å trene sammen! Det er igrunn helt utrolig at TRENING kan bli en felles interesse for meg og Herr. Bart som lenge har hatt vår favoritt hobby foran tven men god «mat» og drikke.

TID er vel mye av grunnen til at trening oftest uteblir. For meg oppleves tid anderledes enn mange andre. Jeg har lett for å si «de vanlig» eller «de normale», men jeg prøver bevisst å ikke bruke slike ord. Fordi da må jeg først definere hva som er vanlig og normalt. Og det er nesten umulig og komme fram til et korrekt svar som samtidig er generelt. Men uansett, det er en som stadig forteller meg at:

Tid er irrelevant!

Ofie heter han og har vært min venn siden jeg var 13 og begynte på ungdomsskolen. Han er en engel uten vinger og ser ut som en liten gutt, selv om han påstår at han er over 300 år gammel. Ofie er bare helt vidunderlig! Han er klok og fra hans opprinnelse har hans hensikt vært å hjelpe meg med å omgås andre (de vanlige/normale). Da jeg var 13 år hadde jeg så dårlig selvtillitt at jeg automatisk svarte «jeg vet ikke» på alt mens jeg så ned i bakken. Helt til Ofie kom og sa:

Du, hvis du fortsetter å si «jeg vet ikke» til alt og alle, vil du til slutt tro at du ikke vet noe som helst! Og det er jo ikke sant. Fra nå av skal tar jeg ifra deg evnen til å si «jeg vet ikke», slik at du kan bli mer kreativ!

Hensikten hans var god og jammen ble jeg riktig så flink til å besvare alle slags type spørsmål. Om det så var at jeg faktisk ikke visste svar, så måtte jeg finne på noe da og det funket. «De andre», så at jeg hadde en possitiv utvikling verbalt og dermed ble jeg også lagt litt mindre merke til. Det passet meg utmerket.

Folk som kjenner meg vet at jeg ALLTID er tidlig ute. De mener kanskje at jeg stresser med tid og det er forsåvidt sant, men det de ikke vet at jeg kan ikke alltid stole på selve tiden! JA, jeg liker å ha god tid. Men det er fordi jeg har erfart at tiden kan jukse. Plutselig kan tiden ha hoppet fram noen timer uten at jeg har merket det. «Tidshopp» kaller jeg det og er en av symptomene på Dissosiasjon. Jeg liker å ha god tid fordi jeg aldri kan være helt sikker på hva som skjer underveis! Tidshopp var noe som skjedde i større grad før. Men de hender den dag i dag og derfor er nettopp dette med tid litt anstrengende. Som regel skjer dette i forkant eller i etterkant av Fru Grå sine avtaler. Jeg har ikke telt hvor mange ganger jeg har vært på vei til Grå i det ene sekundet og i det neste står jeg parkert en helt annen plass to timer seinere. Eller de gangene jeg går tur med udyret (hunden vår) i skogen, runden som vanligvis tar 1 time om jeg går i normalt tempo, som jeg bruker opptil 4 timer på uten å huske eller vite hvor jeg har gått. Nesten som at jeg på mystisk vis finner veien hjem igjen til slutt… Da er det kanskje ikke så rart at jeg i perioder kvier meg for å gå ut.

time-flies2

Det er iallefall den mest logiske forklaringen (utenom at jeg rett og slett bare er LAT) til hvorfor det er vannskelig i perioder å komme meg ut av huset for å utføre en hobbyaktivitet som trening. Selv om det er deilig, så sitter det igjen en redsel for hva som kan skje når jeg setter meg i bilen. Triggere er vannskelig å unngå om jeg ikke er forberedt. Men når jeg først kommer meg til treningsstudioet er det en helt utmerket anledning til å føle seg fri! Jeg er svært glad i musikk og etter ungen kom til verden har det blitt mye mindre tid til den slags. Men på Trening kan jeg høre på det jeg vil og på en måte glemme hvor jeg er! Bare lytte og nyte den fantastiske musikken! Det er en av de beste følelsene som finnes!

 

2 kommentarer om “Trening og Tidsbegrep

  1. Ofie høres god ut 🙂
    Kjenner så godt igjen det med at tiden lever sitt eget liv, om du skjønner…
    Har endelig kommet så smått i gang med å lese i denne flotte bloggen din, du hører fra meg igjen!

    • Det er en ære for meg at du leser bloggen min. Du har gitt meg mye i din egen blogg og om jeg kan bidra til å gi noe tilbake er jo det helt fantastisk. Du har bidratt til å gjøre meg ett hakk mer vanlig på en måte ved å opplyse tema og får meg til å innse at jeg ikke er alene om å leve i en annen virkelighet.. ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s