Jenta gikk ut i skogen…

…ute av stand til å vite hvorfor eller hvor hun hadde tenkt seg. Hun ville bare vekk. En tynn liten skikkelse var på vandring uten tilhørighet til livet. Svevende havnet hun lengre og lengre bort uten å eksistere, hun var fri! Men fri fra hva? Det er fortsatt et mysterium. Jenta bare gikk uten å en gang vite det! Sakte men sikkert vekkes jenta av at hun plomper skoen sin i en sølepytt, det kjentes rart og ekkel ut, men hun fortsetter å gå ut i intet.

Virkeligheten slo til som et slag i det lille, uskyldige ansiktet. Hun våknet og så ned, den ene skoen var rød, så merkelig! Det var blod. Skoen hadde fylt seg opp med blod! Hun så seg rundt og til sin store forskrekkelse befant hun seg midt i skogen! I fortvilelse begynte hun å gå igjen. Stiv og vannselig for å bevege seg snudde hun gråtende hjem.

Mor tok hun med til legen, 7 sting på foten. På spørsmål om hvordan det skjedde, svarte jenta så ærlig hun kunne. At hun ikke visste, men at hun hadde gått i skogen og plutselig fylte skoen seg med blod..

 Hentet fra det virkelige virkelige den gang. Da jenta var 5 år. Mange år senere har det gått opp for meg at dette må ha vært en av de første gangene jeg dissosierte. Jeg vet fortsatt ikke hva som faktisk skjedde, jeg har fortsatt et arr på foten og kan ikke skjønne hvordan jeg klarte å kutte meg opp der med sko på. Et spørsmål som hjemmesøker meg er «Hvorfor». Hva var det jeg rømte fra?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s