Grå substans

Et steg fram og jeg vil falle

Ned i hjernebarkens grå substans

Der vil jeg høre dem kalle

På skammens evige dans

 

Men steget tar jeg ikke frivelig

Den nære relasjon hjelper meg på vei

Vonde ord dytter meg nedi

Cortex’ sprekker suger til seg, meg.

 

Der nede er det mørkt og kaldt

Og jeg fikk dype sår da jeg falt

Med sine høye ubestigelige fjell

Får jeg i det miste beskyttelse i kveld

 

Fri fra det virkelige virkelige

Sitter jeg og undrer

Ser på alt det merkelige

Som rundt meg dundrer

 

Hvordan skal jeg komme meg hjem?

Vekk fra grå substans og dens dype sprekk

Løft ditt blikk, se langt frem

Og aldri, aldri se deg vekk.

IMG_20140807_113534

3 kommentarer om “Grå substans

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s