Lydløse toner

Instrumentet ligger der uten eier. Hvem er det som skal spille på det? Jeg vet ikke. Jeg har lyst, men jeg har ikke den evnen. Fru Grå sier at jeg har. Senest i dag hørte jeg henne prøve å overtale meg, men musikeren i meg eksisterer ikke i denne tiden. Hun minte meg på «Musikk-mannen» jeg en gang har snakket pent om. Men han finnes knapt i min verden slik det er nå. Er han en myte? Skapt av en god dose fantasi? 

Jeg spør meg selv hvem som eier det lydløse instrumentet. Ingen svarer. Bare en sky av skam legger seg over meg som et teppe i forsøk på å dekke over noe ingen skal se.

Hvem skal spille på det instrumentet?

Skammens teppe legger seg over de lydløse toner.

Svaret tar seg god tid til å vente,

mens jeg i tolmodighetens fengsel soner.

 

Kan jeg en dag tro,

at jeg faktisk er god?

På å få frem en vakker tone stor?

Bare hvis jeg ikke hører på min mor.

 

Så jeg får bare nok en gang vente. Kanskje en dag vil Intrumentet få tilbake sin bortkomne eier.

2 kommentarer om “Lydløse toner

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s