Fridas evige skrik

Jeg gikk inn i huset med det rare i, for første gang var alt så tydelig. Innenfor døra kom jeg til en stor hall med trapper opp i etasjene og dører i veggene, ingen møbler. Instinktvis gikk jeg mot trappen og opp. Helt opp. Til jeg ikke kom lengre og der var det også en dør, jeg visste at det var dit jeg skulle, men jeg visste ikke hva som var bak. Jeg gikk inn og skjønte med en gang at dette rommet tilhørte et barn. Men jeg så ingen. Det var helt stille før jeg hørte noen hviske:

«Jeg er her nede.»

Det kom fra under sengen og da jeg bøyde meg for å se, så jeg henne. Frida. Hun smilte med munnen, men øynene fortalte at hun var redd. Hun vinket meg ned og jeg krabbet under sengen til henne.

«Vi må være stille! Men så gøy at du kunne komme!» Sa hun.

På oppfordring fra Fru Grå, prøvde jeg å spøre Frida om søvn.

«Hva kan du fortelle meg om det?»

Uttrykket hennes endret seg idet jeg spurte. Hun ble oppgitt og så ut som hun ikke hadde svar å gi, men uttrykket hennes sa egentlig alt idet rommet forvandlet seg til noe mørkt og skremmende. Hun kunne fortelle at hun er så fryktelig redd. At «han» kunne komme når som helst. Jeg ba hun om å bli med meg. At jeg skulle passe på henne og sørge for at ingenting vondt skulle skje!

«Lover du?» Spurte hun.

Jeg visste ærlig talt ikke hva jeg skulle svare, men jeg hadde så lyst til å si «ja». Frida var redd og jeg måtte overtale henne. Gjentatte ganger ba jeg henne om å bli med.

«Fru grå er på utsiden!» Sa jeg flere ganger og til slutt ble hun med.

Idet vi gikk ned trappen hørte vi et voldsomt rabalder i huset. Lyset gikk og det ble mørkt, men alikevell fikk jeg et innblikk i hva Frida har måtte tåle. Det gjorde fryktelig vondt å se. En mann forgriper seg på henne, natt etter natt. Jeg både så, luktet og hørte han. Jeg fikk så fryktelig vondt, lyset kom tilbake og mannen tok tak i Fridas hår og dro hun med seg opp trappene. Hun skrek og jeg prøvde alt jeg kunne for å hjelpe, men det var nytteløst. Jeg kunne se frykten i øynene hennes i det mannen truet henne med oppover. Skrikene var gjenkjennelige! Jeg har drømt om nøyaktig de samme lydene flere ganger før, men aldri har jeg opplevd dette. Hørselen er en sterk sans, synet også, men disse to i sammen ble uutholdelig. Jeg følte meg ekstremt liten og maktesløs og det eneste jeg hadde lyst til var å ta Frida med meg til en trygg plass, men jeg mislyktes..

screaming_woman

Stum, skuffet og lammet satt jeg igjen i stolen med Fru Grå rett ovenfor. Jeg ville fortelle alt, men fikk det ikke til. Tårene presset på og ville ut, men de fikk holde seg der de var. Foran meg så jeg et papir med noen nedskrevne setninger. Frida kom seg til Fru Grå med andre ord. Frida er stum nemlig, så all kommunikasjon mellom Frida og Grå skjer med penn og papir. Fru Grå prøvde å få meg til å fortelle hva jeg hadde opplevd, men det fantes ikke krefter i verden som fikk meg til å klare det. Jeg hadde sviktet Frida og det var nok ikke første gangen. Noe må jeg forresten ha klart å formidle videre for jeg husker at Fru Grå sa noe som dette:

«Men, Frida er jo deg og du er trygg nå.. Det som er bra nå er at du har fortalt Frida at hun ikke er alene og at du vil hjelpe henne.»

Hun har så klart rett, Frida er bare minner fra en fjern fortid. Men det er jammen ikke enkelt å forholde seg til når det blir så ekte. Hun føles som et seperat individ, samtidig som at jeg vet det ikke er slik. Hjernen sier en ting med all logikk og teoretisk fakta, mens hjertet sier noe annet og vil følge følelsene…

 

(Tilbakemelding fra Fru Grå fikk jeg på mail og har lyst til å dele det, fordi hun sier det så klokt):

«Hei! Jeg fatter så godt jeg kan, hvor grusomt det har vært for deg i dag. Det er ikke mulig å forstå fullt ut med alle sanser, men jeg bare vet det. Jeg tenker på, at du faktisk var så modig at du gikk inn i huset, og du ville redde Frida. Vet du hva det betyr? Noe stort, nemlig at du, som er den eneste i verden som kan gjøre akkurat det, lar Frida få en annen inn i livet sitt som vet hvordan hun har det. Det vil si at voksne deg deler opplevelsen med lille deg. Så den skrekk og gru du kjenner nå, er samme skrekk og gru du hadde den gangen. Du har ikke sviktet Frida, tvert om har du gitt henne håp.
Håp, fordi Frida kan begynne på den veien som betyr å begripe, at det grusomme er over. Og at noen tror på henne og hører på henne.»

8 kommentarer om “Fridas evige skrik

  1. Sterkt å lese. Enig med fru Grå. Og hvis Frida dukker opp igjen må du kanskje si det på nytt. For små barn som er krenket kan trenge gjentatte forsikringer før de stoler på noen.
    Varme tanker til deg –

    • Det var ganske sterkt å oppleve også. Det værste er følelsen av å etterlate henne i det rommet! Jeg vet jo at hun ikke er der nå og at hun er trygg. Men der og da er det så virkelig og det er jammen ikke enkelt å ta fram fornuften da altså 🙂

      Fru Grå har stort sett alltid rett! hehe. Hun er den klokeste personen jeg kjenner! 🙂

  2. Dette var sterkt å lese kjære deg. Fru grå virker som en klok dame og meget dyktig psykolog, med en god dose empati og forståelse ❤️ veldig viktige egenskaper ❤️

    Takk for at du deler, det er utrolig tøft av deg, og du skriver veldig bra.

    Sender klemmer til alle deg ❤️

    • Takk!! Jeg setter stor pris på det du og dere andre skriver 💛. Og jeg kan bare bekrefte at Fru Grå er en svært klok dame, faktisk den klokeste jeg har møtt. Hun har lang erfaring med traume-problematikk og engasjerer seg med hele seg! Og jeg kan med sikkerhet si at det er hennes skyld at jeg klarer å takle min hverdag slik jeg gjør.. 😊 Og derfor ser jeg også hvor viktig og avgjørende det er med rett behandling! Fru Grå er absolutt et forbilde og en en mentor for meg som både pasient og en framtidig sykepleier 😊

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s