Jeg ligger og halvsover på sofaen, ser ut av vinduet. Verden utenfor virker fjern. Der går dvergene plutselig forbi, den ene vinker og jeg smiler tilbake. Et tre røsker opp sine dype røtter fra jorden og begynner å vandre rundt. Høy og majestetisk. Et annet tre gjør det samme, mens det tredje tar fatt og løper sin vei.
Hm, tenker jeg. Hvor er det han har tenkt seg hen?
Jeg ler litt idet dverg nummer 3 hopper forbi med en hoppestokk og tenker at livet må være vidunderlig på utsiden av det vinduet..
Alter Ego 
Så utrolig bra skrevet, så sterkt, sårt, vondt og fint på en gang ❤ Gode klemmer ❤
Takk for fin kommentar. Når det blir for mye strid på innsiden, kobles jeg ut og blir en observatør fra utsiden.