Du er ikke alene!

«Hvem er du?» Spurte Fru Grå forsiktig, men fikk bare stillhet tilbake.

«Er du Frida?» Ingen svar.

«Fredriksen?» Ingen svar. Jenta foran henne begynte å flakke med blikket og så nokså oppgitt ut mens Fru Grå fortsatte gjetteleken.

«Kjenner du meg virkelig ikke igjen?» Svarte jenta til slutt og avslørte seg selv.

«Stina!»

«Ja!!» Svarte hun lettere irritert. «Jeg skjønner ikke hva jeg gjør her, når du ikke en gang kjenner meg igjen!»

Fru Grå prøvde å forklare i sitt beste evne at Stina ligner veldig på jenta som pleier å komme dit, men Stina forsto det ikke.

«Alt du bryr deg om er henne! Du snakker ikke om annet! Jeg må på do! Har du en do?» Stina måtte vekk derifra. Så hun mer på Fru Grå, var hun redd for at hun skulle klikke.

«Ja, jeg skal vise deg veien»

Inne på badet var det varmt og godt, veggene hadde varme farger og det kjentes trygt ut der inne. Stina måtte ikke på do, hun måtte bare vekk fra Grå som begynte å bli rimelig plagsom der hun satt og ikke klarte å stoppe opp maset om den jenta. Jenta ditt og jenta datt. Det var ingen som viste seg å bry seg om Stina! Ensomheten selv! Stina oppdaget vasken og tenkte at det hadde vært godt med litt vann i ansiktet. Hun stelte seg foran speilet og en iling gikk igjennom kroppen hennes. Hun stivnet først av skrekk. Der sto han! I egen person! Fredriksen! Han vasket hendene sine, de var tilsmusset av blod. Han reiste seg og når han sto med ryggen rak, var han sikkert 2 meter høy og så ned på lille og magre henne… Stina fylles med et raseri, større enn hun ante fantes før hun går løs på speilet. To dytt rett mot det, men han bare smiler hånlig. Stina innså at det var nytteløst og kollapset.

«Du må komme ut nå!» Det var Fru Grå.

«Klokka er tre og timen er ferdig.. Du må låse opp døra nå!» Og det gjorde hun.

Stina satt sammenkrøllet på gulvet, svært redd og svært ensom. Hun skalv. Fru Grå satte seg ned med henne og fikk henne til å fortelle om mannen i speilet og om hvor ensom hun var.

«Du er ikke alene, Stina! Jenta er her, Fredriksen er her, selv om han virker truende, så mener jeg at han har gode hensikter om å passe på. Også er jeg her» sa hun.

«Du? du vet jo ikke en gang hvem jeg er når du ser meg!» Sa hun oppgitt.

«Men Stina, jeg vet at dette høres rart ut for deg, men for meg er du veldig lik, faktisk helt identisk, med jenta som pleier å komme hit!»

«Da trenger du briller…» Sa Stina. Fru Grå måtte le og bekreftet at det sikkert var sant. Stina trakk på smilebåndet, men bare litt.

10 kommentarer om “Du er ikke alene!

  1. Sterkt å lese ❤️

    Du er så utrolig flink med ord, du kan virkelig dette med å ordlegge deg.
    Du skriver så levende at jeg selv sitter med tårer i øynene❤️

    Mange gode klemmer til alle deg ❤️

    • Åh! Tusen takk for en så flott kommentar! Ord og musikk er det verktøyet jeg har for å utrykke meg. Det gleder meg at du liker det og at det blir så levende. Dette er virkeligheten for mange.. Og jeg tenker at jeg er veldig heldig som har mulighet til å formidle noe ifra denne verden slik at folk kan lære og ane noe om det 😊

  2. Du skriver så utrolig bra og ekte, det er slike historier som kan få mennesker utenfor til å virkelig forstå hvordan det er med alle de aldrene og personlighetene på innsiden. Du er utrolig sterk som har klart alt du har klart på tross av, beundrer deg og håper jeg en dag kommer dit selv ❤ God klem

    • Tusen takk. Det betyr mye å vite at tekstene mine er meningsfulle for noen og andre enn meg. Del den gjerne, jo flere vi når ut til, jo bedre ☺

      Jeg har trua på at alle kan komme dit, det er beintøft, men ikke umulig! Du har, akkurat som meg og mange andre, viktige opplysninger på innsiden som kan hjelpe deg på veien.. Kunsten er å finne dem ☺

  3. Jeg tror jeg hadde hatt en bedre opplevelse av psykiatrien om jeg hadde møtt noen som Fru Grå, så jeg får litt tilbake troen på at psykiatrien faktisk kan hjelpe å ikke bare bryte ned.

    • Takk for fine ord! Jeg prøver å formidle i mitt beste evne, hvordan min verden er, uten å sykeligjøre det 😊 Vondt er det så klart, og vanskelig, faktisk tidvis helt klin umulig.. Men sykt er det ikke 😊

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s