Skammen

«Det var ikke meninga at du skulle lese det der!!»

Stina var rimelig oppgitt da hun oppdaget at Fru Grå hadde lest i dagboken hennes. Jenta hadde tydeligvis sagt at det var greit! Hvem trodde de egentlig at de var? Antageligvis noen som mener at det er greit å gå igjennom andres private eiendeler!

«Stina, det står at du vil dø! Og jeg tenker at en 14 år gammel jente, med slike tanker, må ha det fryktelig vanskelig! Faktisk helt umulig!»

Det blir lenge stille før Grå fortsetter å si noe om at ingen barn fortjener å ha det slik.

«Det er jo min skyld alt sammen!» Mumlet Stina og så ned i gulvet.

«Hva er din skyld.. Tenker du på det at du sitter på internett?» Stina nikker på hode.

«Det var jeg som ba dem om å komme!!» Fortsatte hun.

«Ja, men hvorfor? Jeg tror det var fordi du var så alene, Stina. Du trengte noen voksne i livet ditt»

«Men det var min skyld! De virket så snille!»

«Ja, det er slik det fungerer. Slike voksne menn virker snille forså å utnytte det senere. Men ber du de fortsatt hjem til deg?» Denne gangen ristet Stina på hode etterfulgt av et nikk da Grå spurte om de fortsatt kom.

«Dette er IKKE din skyld! Det disse mennene har gjort er ikke greit og på ingen måte lov. De skulle faktisk ha sittet i fengsel for det..»

Det gikk rundt for Stina nå. Hun fyltes av en enorm redsel, før hun sprang ut på do… og kastet opp all skammen som iløpet av den siste halvtimen hadde samlet seg opp i magen hennes…

9 kommentarer om “Skammen

  1. Legger igjen en forsiktig klem ❤ Du skriver så bra og får frem alt på en måte som man enten kjenner seg veldig igjen eller lærer hvor mye det ødelegger. Det med skyld og skam er så vondt og slår så ut ❤

    • Takk for flott tilbakemelding nok en gang. Denne biten av livet er jeg ikke stolt av, men svært klar over at har vært en del av mitt liv, men jeg føler ikke noe om det. Dessverre er det Stina som bærer all skam og skyldfølelse slik at jeg kan leve med meg selv i en holdbar hverdag. En dag, er det meningen at jeg og Stina kan slå oss sammen og akseptere hvordan ting måtte være og komme forbi det.. sammen..

  2. Legger igjen mange klemmer ❤️

    Husk at ingenting er din skyld!
    Uansett hvem du hadde invititert, så har de ikke lov til å røre deg.

    Du skriver veldig bra kjære deg ❤️

    • Jeg skal i mitt beste evne forsøke å gi beskjeden videre innover til hun som trenger det mest 🙂 Fru Grå sine ord på mail etter denne timen:

      «..Jeg sa jeg trodde ikke noen passet på henne, og at hun var veldig ensom, og redd, så ille at hun ville dø. Jeg minnet henne på at hun søkte de mennene fordi det å være så alene, var verre enn å ha dem der. (Jeg sa ikke dette, men tenker det nå, at hun antakelig kjente seg så lite verdt, at kun den typen menn ville ha henne…?) Og stina måtte kaste opp, jeg så hun hadde det fælt.»

    • Takk. Det betyr mye! Stina er nok på en plass midt mellom nå og da. Ganske frustrerende i grunn, men både jeg og Grå oppfatter det som nødvendig..

      Velkommen tilbake forresten! Koselig å «se» deg igjen, Svarttrosten!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s