Ikke riktig en plass…

Jeg ser på telefonen min, den ringer. Jeg kjenner igjen peronen som vil ha tak i meg, men lar være å ta den. På dette tidspunktet vet jeg ikke en gang hvor jeg befinner meg, så jeg ser meg rundt. I butikken omringet av andre mennesker som gjør sine ukentlige innkjøp. Butikken identifiserer jeg raskt, den ligger rett ved Fru Grå sitt kontor og jeg skjønner at det må være der jeg kommer ifra. Mens jeg titter på klokken, skjønner jeg at det er et par timer siden jeg skulle vært der og siden jeg ikke husker den tiden som har gått, vet jeg at jeg må ha vært der. Jeg kan huske at kaoset startet i bilen. Jo mer jeg nærmet meg kontoret til Grå, ble jeg dratt mer og mer i alle retninger, fulle av uenigheter og unngåelse. Så ble det mørkt og jeg står nå på butikken, med telefonen i den ene handa og en handlekurv i den andre. Jeg får vel gå og handle litt da, se ut som folk flest! Idet jeg kikker opp ser jeg henne! Fru Grå! På butikken! Angsten sprer seg som lyn gjennom kroppen min. Det kan ikke være sant! Jeg var et øyeblikk overbevist om at hun hadde fulgt etter meg, men det lignet da ikke henne! Nei. Søren. Hun er ikke annet enn en hallusinasjon! Det kan ikke være hun! Best at jeg gjemmer meg. Jeg setter opp farten og går til den andre enden av butikken. Setter meg ned bak hjørnet til pastahyllen og tittet forbi. Jeg må se om hun kommer etter meg. Det gjorde hun ikke, ikke enda iallfall. Et par andre kunder så rart på meg i det de gikk forbi. Det får bare være, jeg må holde utkikk! Hvis denne halusinasjonen tar meg igjen, er jeg overbevist om at jeg kommer til å lage en scene og det vil jeg ikke. Da kan jeg mye heller se litt mistenksom ut bak en av hyllene. Fru Grå kommer ikke, så jeg reiser meg og sniker meg langs butikken for å se om hun forstatt er der jeg så henne sist. Jada! Ved frukten! Det bekrefter bare mistanken min om at hun ikke er ekte for ingen bruker vel så lang tid på å bestemme seg for frukt! Jeg bestemmer meg etter en halv time at jeg skal forsøke å ta noen varer i kurven min og gå for å betale, men når jeg snur meg ser jeg at hun kommer i samme hylle seksjon som meg! Jeg smetter instinktvis unna og nå er det jeg som befinner meg med frukten. I et hjørnet sender jeg henne en melding:

Beklager så mye, men er du på butikken nå? Jeg syntes jeg så deg, men lurer på om du er ekte eller ikke?

Jeg fikk ikke svar før etter 15 minutter. Hun kunne bekrefte at hun hadde vært på butikken, men at hun nå var tilbake på kontoret. Hun hadde ikke sett meg og visste heller ikke at jeg var der. Altså, hun var ekte!

5 kommentarer om “Ikke riktig en plass…

  1. Husker en gang jeg kom inn på rommet mitt på folkehøgskolen, en smule panisk siden verden holdt på å revne i kantene og jeg å forsvinne med den, så var romkameraten min der. Jeg var så innstilt på at rommet=trygghet, og så var det et menneske der. Hun kunne jo ikke være ekte! Fy, det er ekkelt altså. Jeg hadde lyst til å spørre henne om hun var ekte eller ei, men gjorde nå ikke det (jeg hallusinerer ikke, så jeg visste jo egentlig at hun var der, men der og da var jo ikke jeg der så jeg kunne ikke være helt sikker likevel).

    Det må ha vært noen nervepirrende 15 minutter 😛

    • Jeg tror det hele varte i 30 minutter og ja, de var forferdelig lange 😂 Kan ikke annet enn å le nå da.. tenk at det er mulig å ha det slik.

  2. Det var utrolig godt beskrevet, nesten så jeg holdt pusten og kjente panikken selv, uff den panikken og forvirringen der… Men så lurt å sende sms da 🙂 God klem ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s