En verden full av regler

Allerede ved frokostbordet kjente jeg en indre motstand av å tenke på avtalen med Fru Grå senere den dagen. Jeg noterte meg det i boken min. Planen var å dokumentere det som skjer i forkant av timene.
20150622_092949Jeg forsøkte å fange opp hva det er som gjorde at jeg følte sånn motstand. Men jeg kunne føle at sinnet tømte seg gradvis. Jeg visste ikke lengre. Men jeg er pliktoppfyllende og en avtale er tross alt en avtale. Klokken ble 10:
20150622_215102Jeg viste dette til Fru Grå og hun syntes det var logisk som vanlig. Jeg husker at hun fortalte at i hennes øyne var dette en bra ting! Fordi dette skjer når jeg nermer meg ting som jeg i alle år har jobbet for å holde god avstand til. Dette er et tegn på at et (av mange) mysterier nærmer seg en løsning! Jeg går fortsatt i den fellen og tror at jeg er iferd med å miste grepet og bli dårligere når jeg får slike «symptomer» som å miste meg selv. Men sannheten er det motsatte! Det er iallfall Fru Grå’s oppfattning og når hun forklarer det, høres det svært logisk ut. Men så bladde hun videre i boken, jeg trodde at dette var det siste jeg hadde skrevet, men der tok jeg feil:
20150622_215115Så ble alt svart og jeg befant meg i Barteskogen. Men stemningen var anderledes der denne gangen. Ingen å se, ingenting å høre. Jeg fikk en følelse av at det ikke var meningen at jeg skulle være der. At jeg var «plassert» der ved et uhell. Det neste jeg husker er at jeg kaster opp på badet til Fru Grå. Svært uvell og med tåkesyn hørte jeg en stemme som sa:
Kan du sette denne i vann for meg? Pass godt på den da! Til jeg kommer igjen..
I hånda mi holdt jeg noe grønt, det så ut som et blad og jeg ante ikke hvor jeg hadde fått det ifra. Jeg kom meg på beina, kjørte hjem og tenkte at det var best å gjøre som stemmen hadde spurt meg om. Fru Grå ville nok sagt at det har en betydning og at jeg får vente og se om et svar dukker opp.
20150622_171522
Senere fikk jeg vite at Oda fikk den av Fru Grå som hadde plukket den fra kontoret, da Oda syntes det luktet så godt. Det lukter sitron og den kan visst få røtter om den settes i vann (Jeg har alt annet enn grønne fingre, så vi får bare se hvordan denne går).

Da jeg var vell hjemme, tikket det inn en sms på telefonen min. Det var Fru Grå. Hun lurte på om jeg hadde kommet til hektene igjen etter timen og det fikk meg til å innse at det nok hadde skjedd noe utenom det vanlige. Så jeg svarte at jeg var hjemme og at jeg var trygg, men ikke husket noe fra timen og Trofaste Grå svarte tilbake med at hun skulle sende en kort beskrivelse av det som skjedde på mail. Jeg ønsker å dele den beskrivelsen med dere. Jeg har lest den om og om igjen og jeg skjønner igrunn ikke så mye. Ikke annet enn at jeg kan se en slags sammeheng mellom et tidligere innlegg:

Fru Grå’s korte beskrivelse av en hendelse som varte i 1,5 time:
Hei!
Du har som sagt ikke gjort noe dumt.
I starten viste du meg den gule boken, jeg viste deg eposter du har sendt siden sist.
Kort tid inn i timen «sovnet» du. Og når du «våknet» igjen, så var du en jeg ikke har møtt før. «Hun» sa at «vi» vet hvem jeg (Fru Grå) er fordi de har hørt alle samtalene du og jeg har hatt. Hun representerte en befolkning som nå hadde det verre og verre fordi de mer og mer ble styrt av regler. Bl a regler som: ikke lov å ha et navn, slik at hun het ikke noe (men når jeg spurte hva hun kunne tenke seg å hete, så var det Oda). Ikke lov å lese bøker, høre musikk, synge. Hvis de brøt reglene så kom dronningen og hogg hodet av dem. Hun hadde lest bøker før, som Oda Krogh. Hun visste ikke hvorfor hun kom til kontoret i dag. Hun kjente til deg og til Adam, begge var bannlyst av dronningen. Adam klarte å gjemme seg. Hun visste at du var snill. Og nå håpet hun på at du, med hjelp av meg, skulle komme og befri dem for reglene. Hun var bestemt på at du var den rette til å hjelpe dem, men at du visste det ikke selv. De håpet og ventet på deg. Hun spurte om ikke jeg kunne redde dem sammen med deg, og om jeg turde å møte dronningen? Jeg lovet henne at jeg skal snakke med deg om dette.
Så modig gjort av henne å trå inn i mitt kontor, som nok dronningen ikke hadde likt.  Det var vondt å avslutte timen, den blide og hyggelige «Oda»  ville gjerne være lenger. Og jeg ønsket at du kom tilbake før vi avsluttet – men det var den andre av deg som gikk ut døra.
Dette er kortversjonen! Og kanskje du kan forstå enda mer av dette enn jeg gjør? Så dette kan vi snakke mer om sammen.
Spør meg hvis du lurer, så svarer jeg mer siden.
Snakkes!
Hilsen Fru Grå

11 kommentarer om “En verden full av regler

  1. Det er veldig ubehagelig når det skjer ting utenfor ens kontroll. Du er heldig som har fru grå.
    Håper det er litt bedre nå💓

    • Jeg tror ikke at det er enkelt for andre enn oss som opplever det, å ane hvordan det føles å miste seg selv slik.. Jeg er hjemme og det er min trygge plass 😊 Her vet jeg nøyaktig hvem jeg er (har iallfall en anelse selv om det kan føles som noe annet, er jeg aldri i tvil innenfor disse vegger). Takk for omtanken.. Det gjør godt! Og Fru Grå er den hun er og hun er uerstattelig for meg 💚

  2. Dette var sterk lesning. Jeg nikker gjenkjennende til det du skriver om motstand når mysterier nærmer seg en løsning.
    Tror du kommer til å finne ut av beskjeder jeg oppfatter du fomidler til deg selv?
    Og fru Grå fremstår som en klippe.
    Varme tanker –

    • Jeg føler selv at det er et verdifullt redskap, det å se at symptomer ikke nødvendigvis betyr forverring og alvolig sykdom.

      I går ettermiddag tok jeg meg en tur i skogen her. For å finne svar. Adam dukket opp og gikk med meg. Han hadde svar og som Oda ser han på meg som en slags superhelt som skal redde hele Barteskogens befolkning fra en mørk tilværelse. Og sannheten er at Barteskogen er full av traumeminner, kamuflert i skikkelser, gjenstander og hendelser. Og ja, det er bare jeg som kan tolke og løse gåtene for å slippe «befolkningen» fri..

      For å sitere Fru Grå: «Det er rart hvordan vi mennesker er skapt med en fantastisk hjerne, nervesystem og overlevelsesevne!»

  3. Jeg er så imponert over måten dere jobber på, og veien dere går – hele du og Fru Grå. Finner ikke helt ord for det egentlig. Er så glad for at du deler!

  4. Jeg kjenner en enorm panikk over å møte alt under mine utfordringer og reaksjoner, og ofte er det noen som vil si at det er nok ikke noe særlig å rote i, det blir litt panikk. Du beskriver det veldig bra og så sterkt, det treffer noe i meg som jeg ikke har gått innpå enda etter å ha rømt i noen år, men skjult bak late som jeg jobber godt med meg selv. Jeg er så glad du har en terapeut som virkelig kan dette og forstår og ser hva det er ❤ Hvordan oppleves det å få mail med beskrivelse av noe du ikke husker? God klem ❤

    • Takk for en fin kommentar. Panikk sier du? Åja, panikken er tilstede ofte. Unngåelse heter det også. For her snakker vi og jobber med ting jeg har unngått i mange år. Brukt masse krefter på å holde meg langt unna. Så det er jammen ikke rart at noe i meg/oss får panikk.. Fredriksen i meg har brukt mye tid de siste åra på å sabotere jobben som blir gjort. Fru Grå har fått høre det og jeg. Men Grå gir seg ikke og har stått på sitt og sine påstander. Selv Fredriksen er på gli nå.. 😊

      Det at Fru Grå sender eposter til meg, er en måte vi jobber på som jeg har funnet svært nyttig med jobben jeg gjør her hjemme. Ofte føles det rart å lese om ting jeg har gjort og sagt. Jeg blir ofte oppgitt og lei meg, men det er absolutt verdt det! Fordi på den måten har jeg kontroll. Og på den måten kan jeg nå inn til mine indre deler ved å se dem og tilby to velfungerende ører 😂 Jeg får også jevnt med meg oppdatert journal som fru Grå Skriver.. Det er også en måte for meg å ha kontroll på. Selv om jeg kan bli litt for opphengt og nesten besatt av det i perioder, er det mest godt og jeg føler en slags mestring.

      • Det er virkelig ikke rart det blir panikk, når man har fått deler som overlevelse og som skjuler alt, så er det ikke rart panikken slår til. Men så spennende å se at Fredriksen er på gli, det viser at du jobber veldig bra og har en god terapeut 🙂 ❤ Høres så bra ut med eposter og jevnlig titt i journal, kjenner selv panikken over å miste kontroll, så det skal jeg lagre bak øret til jeg møter min nye terapeut. Kanskje det kan være noe vi kan gjøre der 🙂
        Jeg synes du jobber sterkt, fordi som du sier det er vondt å lese, men det gjør bra. Det er lett å flykte, men du gjør det ikke, og det krever styrke og mot ❤

      • Jeg kan ikke se for meg å gå til noen andre enn Fru Grå, så jeg har å bli hel igjen innen hun går av med pensjon! Hehe.

      • Hehe skjønner den 😂 hadde tenkt det samme selv hvis jeg hadde fått en så dyktig og snill terapeut 😊

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s