Huset med det rare i (del 2).

Det er siste avtalen med Gru Grå før ferie på 5 uker. Som alt annet har jeg svært varierende meninger om det behandlingsoppholdet vi går i møte. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg har nok blitt Fru. Grå-avhengig de siste åra. Jeg bebreider meg ikke for det akkurat. Dama har jo svar på alt! Hun sier at jeg må sende eposter, men at hun ikke kan love svar. Bare at hun i det hele tatt sier at hun muligens får tid til å svare meg i ferien, sier mye om henne. Jeg har gitt klar beskjed om at hun må holde seg unna og nyte ferien borte fra oss gærninger. Slik at hun kan komme tilbake med nytt mot til høsten.

Fru Grå er nysgerrig og vil gjerne fortsette der vi slapp.

Hva er det som skal til for å komme videre og finne de svarene vi leter etter?

Jeg visste svaret, det har jeg visst en stund. Adam gjorde det tydelig for meg en dag vi fløy igjennom Barteskogen. Da vi var delt opp i millioner av små partikler! Jeg forsto det ikke med en gang, men etter å ha tenkt meg litt om, gikk det opp for meg. «For å bli hel, må vi bade i søla», ble jeg fortalt som om det var en selvfølge. Etterhvert har jeg lært at Adam bruker bilder og metaforer. Søla betyr mitt indre kaos. Adam har gitt meg svar gang på gang, men jeg har ikke hørt ordentlig etter. Altså, for å bli hel igjen er jeg nødt til å ta et oppgjør med mine indre deler og demoner. Og det var netopp dette som kom fram sist og som nå Fru Grå var opptatt av å finne mer ut av.

Tror du kanskje, at Adam har flere svar? Hvis du spør? (Fru. Grå)

Jeg sendte spørsmålet innover uten forhåpninger og litt spent, ventet litt og der dukket han opp. Under det runde bordet. Han smilte og før jeg fikk formidlet dette videre var jeg borte.

Jeg hørte barnelatter! En gutt og ei jente. De løp over enga og himmelen var blå, livet var tilstede.

«Kom!» Ropte Adam oppmuntrende. «Jeg skal vise deg noe!»

I enden av enga stoppet vi opp, Adam ville vise meg noe som lå bak det høye gresset. Han tok hånda si og la det ned slik at jeg fikk se igjennom.

«Kjenner du det igjen?» Spurte han

«Er det huset? Huset med det rare i?»

«Jepp!»

«Så forfalt det har blitt!» Sa jeg noe oppgitt. Foran meg så jeg en høy bygning som lente seg over meg på et vis. Murbygg, hvor store deler av maling var flasset av. Det så ikke ut som om vedlikehold sto høyt på listen for eieren. Ugress og røtter vokste vilt rundt og bandt det fast til jorden som en tvangstrøye.

«Inni der!» Fortsatte Adam. «Inni der, er søla!» Vil du bli hel, må du inn i huset og rydde opp»

«Jeg vet ikke om jeg klarer!»

«Du har to valg!» Får jeg vite. «Enten kan du bli her med meg i Barteskogen eller så kan du gå inn i huset og ta oppvasken». Et umulig valg, tenkte jeg. Hvis jeg valgte Barteskogen, ville jeg ikke lengre være sammen med familien min, Guttungen og Herr. Bart. Men hvis jeg går for oppvasken, vet jeg ikke om jeg overlever!

Adam tok hånden min og sa at jeg ikke skulle være alene. Han gikk sammen med meg opp til huset og inn. Jeg kjente meg igjen umiddelbart og Adam kunne bekrefte det jeg sto å tenkte, Fridas rom var på toppen av trappa. Men vi skulle ikke opp dit. Istedenfor pekte Adam på to dører som skilte seg ut. De var store og tunge med kjetting og bjelker spikret på tverst for at ingen skulle slippe ut. Eller inn? Hver dør hadde hvert sitt skilt. På det ene sto det «DAG LUCIFER» og på den andre sto det «DIN FAR».

«Jeg kan ikke gå inn». En klump i halsen hadde bygget seg opp og føltes som om skulle kvele meg. Tårene presset på.

«Jeg er ikke klar!» Fikk jeg ut til tross for klump i halsen og tårer som skriker etter luft.

«Nei, men du søkte etter svar! Søledammen din er her inne og det er din oppgave å bade i den.»

Jeg nikket bekreftende på hode. Budskapet var mottatt og jeg ønsket meg vekk og tilbake til virkeligheten. Jeg kunne høre Fru. Grå i det fjerne, men oppfattet ikke hva hun sa. Jeg ville følge stemmen hennes, men ante ikke hvilken retning den kom ifra. Adam var snill og fulgte meg tilbake gjennom enga og jeg våknet til liv i stolen foran Fru. Grå. Timen var slutt og jeg tenkte at dette er sommeren der jeg og Adam skal leke sammen igjen.

GOD SOMMER til alle dere superhelter der ute!

18 kommentarer om “Huset med det rare i (del 2).

  1. Du beskriver det så ekte at jeg føler at jeg er der med deg. Vet så alt for godt hvordan disse følelsene du sitter med nå er.
    Jeg ønsker deg en god ferie, du har hørt det før men tro meg du er så sterk! Du er fantastisk. Jobber hardt og målrettet og klarer å studere i tillegg.
    Klemmer til deg

    • Tusen takk for en god kommentar. Jeg sitter i stua i mitt hjem og ser det hele fra utsiden. Som en historie i en roman. Så det går bra. Jeg trur at Adam gir meg muligheten til å nærme meg det grusomme i så sakte tempo at jeg klarer å holde meg oppreist. Og det har vært hele hensikten til Fru.Grå også. Jeg vet så godt at dette er rett vei å gå.

      Alt til sin tid. En dag skal jeg åpne de dørene, gradvis.

      Ps; DU er minst like sterk!!

  2. Du skriver veldig bra og veldig levende 🙂 akkurat som hun over meg skriver, er at man føler man er der sammen med deg, og ser det du ser.

    Fru grå høres fantastisk ut ❤️
    Selv har jeg en psykolog som ikke kan så mye om dissosiative lidelser. (Blir litt oppgitt) Det er litt vanskelig når man føler at man ikke blir forstått! Men hun bryr seg og vil virkelig hjelpe og det hjelper jo. Men, jeg savner en som kunne hjulpet meg ut av alt dette kaoset inni meg, fordi de siste årene har jeg vært min egen psykolog og kommet frem til mine egne teorier, for så å presentere mine teorier for psykologer, og så få bekreftet at det høres riktig ut! Om jeg sliter med noe, men ikke har noen teorier på hvordan det henger sammen, så sier jeg heller ingenting om det! Rett og slett fordi jeg ikke stoler nok på de, at de vet nok om det. Skjønner du hva jeg mener? Hodet mitt er litt kaos 😛 så er usikker på hvordan forklaringene mine er 😛

    Jeg håper på å komme til en som fru grå en gang. Men, hun jeg vet om i nærheten har inntaksstopp og om man skulle vært heldig å kommet inn, så er det opptil 2 års ventetid etter det! Yey, for små byer 😛

    Håper alt går bra med deg og at du får en fantastisk sommer 👍❤️

    • Jeg hører flere fortelle om uvitende behandlere og der gjør meg veldig trist og oppgitt! Jeg vet jo så godt hva rett behandling gjør.. Og jeg kunne så ønske at jeg hadde mange Fru Grå’er å dele ut. Det høres forferdelig slitsomt ut det du beskriver om å kjempe og finne teorier på egen hånd. Må jo bli som å lete etter nåla i høstakken, i blinde.. 😞

      Fru Grå har også veldig fulle lister og jeg var veldig heldig som fikk en plass der. Har du og din terapeut utforsket Boon, Steel og Van Der Hart boken? Den finnes nå også på Norsk og er en guide for pasienter og terapeuter.. Veldig fin! Jeg skjønner iallefall det du skriver og det er fullt forståelig at du blir oppgitt.. Jeg ønsker deg alt godt! 💜

  3. Du skriver så bra!!

    Jeg er glad du har fru Grå, og hjelpen du får av henne 🙂

    Håper du får en fin ferietid, og at det ikke blir så altfor krevende i behandlingsoppgoldet ❤ Det fortjener du!

    Gode klemmer til deg 🙂 ❤

    • Tusen takk for flere flotte ord. Fru Grå burde vokst på trær rett og slett.. 😊 Ferien går nok bra. Blir nok godt på sitt vis og jeg får ladet opp til et nytt år med både skole og behandling.. Gode klemmer sendes tilbake samtidig med ønske om en god sommer til deg.. 😚

  4. Du maler med ord du, det blir så sterkt.
    Bildene/symbolene dine er interessante, assosierer til noen av mine egne, dører, gå inn, være ute osv.
    Og Fru Grå skulle det være mange av. De er ikke så lette å finne, de hjelperne der.
    Ønsker deg god sommer –

    • Åh, jeg likte den beskrivelsen! «Å male med ord» 😊 Jeg har skjønt med tiden at det finnes andre som kjenner seg igjen i det jeg opplever ja. Og selv om det egentlig er trist, føler jeg en lettelse av å ikke være alene, noe jeg har trudd i mange år.. Det er vel noe med å bli forstått og akseptert tror jeg.

      God sommer til deg også! 💜

  5. Viktig å ta ting i rett tempo så man ikke blir overbelastet, tøft å gå inn i huset og finne dørene!

    God sommer til deg også 🙂

      • Bare kjipt å være tilpasset det brutale når hverdagen dukker opp og ting er normalt. Sukk… er litt melankolsk i dag, fant masse gamle tekster på datamaskinen og jeg kjenner meg knapt igjen, hun hadde det fælt… men vi er sterke og står han av (vet ikke om det sies andre steder enn oppe i nord må jeg innrømme :P) ❤

  6. Så god du er til å skrive! Jeg kom over bloggen din med en tilfeldighet men ble fullstendig oppslukt og ble sittende å lese hele bloggen, holdt nesten på å glemme middagen i ovnen:p Jeg likte kallenavnet til psykolgen din og hun høres ut som en veldig god og omsorgsfull dame!
    En riktig god sommer til deg!

    • Så koselig å høre, Live og velkommen skal du være! 😊 (beklager middagen..😂) Fru Grå er som nevnt mange ganher, men aldri mange nok ganger, en fantastisk dame. Jeg har vært heldig.. En riktig god sommer ønskes tilbake til deg! 💚

  7. Du skriver så ekte og bra at det føles som om jeg vandrer med deg. Jeg er så glad at du har fru Grå som er så flink og snill, det er så godt å høre om slike dyktige og gode terapeuter som virkelig vet hva de gjør. Skjønner at dette er blandede følelser, fordi det er tøft samtidig som man søker fordi man vil ha svaret og forstå, fordi det ligger jo allerede der og gir reaksjoner og utslag på en eller annen måte. Jeg har selv tenkt at jeg vil heller vite og forstå hvorfor jeg reagerer slik jeg gjør, for om jeg ikke vet så vil jeg jo fortsatt ha disse sterke reaksjonene og ikke forstå hvorfor, de vil jo ikke stoppe da. Men så er det så vanskelig samtidig, for jeg vet ikke om jeg orker å se heller, men jeg vet jeg må.

    Håper virkelig at sommeren kan gi deg mye gode opplevelser og minner, noe å fylle opp nåtiden som skiller fortiden, og gjør nåtiden annerledes enn fortiden, mye mye mye bedre enn fortiden ❤ Og så håper jeg om du tilbringer mye tid med Adam at du har trygghet rundt deg ❤ Sender en god klem og må si jeg er så stolt av deg og alt du klarer, du er virkelig en superhelt ❤ Beundringsverdig!

    • Som om jeg skulle sagt det selv, Lilly! 🙂 Jeg har som nevnt tidligere vært veldig heldig, jeg har kunn erfart kort tid med forvirrede og lite egnede behandlere før jeg møtte Grå. Første møte med helsevesenet skjedde da jeg var tolv år og siden har jeg holdt meg lengst mulig vekk. Og 15 år senere tok jeg kontakt igjen fordi jeg så for meg et liv som mamma og ville få ting på stell. Møte med DPS var tragisk, der ble jeg stemplet Bipolar etter kort tid og ble nermest presset til å begynne på medisiner jeg absolutt ikke ville. Jeg ble så til de grader tråkket på. MEN heldigvis kom med en annen psykolog inn i bilde som hadde litt mer mellom øra enn overlegen og psykologen. Det var hun som skjønte at det dreide seg om traumer og nermest presset meg inn i Fru Grå’s fulle liste… Flaks på mange måter og svært tilfeldig..

      Men du skal jo også begynne hos traume-folk! Jeg er spent på hvordan det går… 🙂

  8. Er nesten å lese om seg selv dette her. Som om du har vært på besøk i mitt indre. Noe som ville vært fult umulig. Jeg blir påminnet min egen historie hver gang du skriver. Ikke at vi har like historier, men jeg kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver. Om du skjønner hva jeg mener. Jeg skulle så inderlig ønske du hadde sluppet alt dette kjære du. Når du skriver blir jeg med en gang med på en reise inn i din historie.

    Dette ble mye rot gitt.

    Klemmer til deg ❤

    • Jeg syntes ikke det ble rot. Faktisk fant jeg det svært logisk! Og det bekrefter jo til det fulle at dette ikke er noe vi bare finner opp! Det er slik for mange.. Og det er ingen tilfeldigheter at så mange opplever de samme tingene uten å vite om hverandre.. 🙂 Så for min del bekrefter dere andre at det som skjer meg, er på ordentlig. Så takk for det. Jeg hadde den samme opplevelsen da jeg leste din blogg. Jeg måtte virkelig tenkte etter, fordi det kunne like gjerne vært meg som sto bak dine ord.

      Jeg ser på det anderledes! Jeg føler meg heldig som får oppleve alt dette, for det betyr at jeg får rett behandling og at jeg nermer meg en sannhet og forsoning. En dag skal vi se tilbake på disse historiene og smile, mens vi favner om livet og nyter det til det fulle.. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s