Kartet til indre samarbeid

For snart 4 år siden møtte jeg Fru Grå for aller første gang. MYE har skjedd siden da og jeg husker knapt fra det første året. Jeg var ute av stand til å si så mye om det. Alt var rot, alt var kaos og jeg hadde liten tru på at det kom til å bli bedre. Der tok jeg så feil som jeg overhode kunne. Lite visste jeg at  4 år senere skulle jeg sitte med en så stor oversikt over hvem jeg er, har vært og skal bli som det jeg gjør nå. Jeg gikk inn på eposten min og søkte på Grå. Det har blitt sendt utallige eposter oss imellom på de 4 årene. Jeg leste igjennom noen av dem og ser tydelig en forandring. Det gjør meg stolt! Stolt over at jeg har overlevd det umulige og står igjen med iallfall ett bein godt planta i bakken. Med det andre beinet delvis i Barteskogen.

Iløpet av det første året i terapien med Fru Grå lagde jeg et kart over mine indre deler. Et kart jeg syntes var oversiktelig og fint den gang. I dag ser jeg hvor kaotisk det var, med lite integrasjon mellom de indre delene og flere av de visste jeg ikke en gang om. Strekene på det kartet forteller meg noe om den vannskelige tilværelsen det menneske levde i.

Mitt første kart
Mitt første kart

Fokuset var klart rettet mot et indre samarbeid, noe som den gang virket som en umulig oppgave. Jeg husker det svært forvirrende og jeg irriterte meg stadig over Fru Grås påstålige ord om at det ER mulig. Det ble bare mas i mitt hode og jeg sleit med å tru. Strekene mellom de ulike delene på kartet skulle representere veier og stier til en indre samlingsplass for samarbeid. Strekene minner om strømgjerdet og da var det kanskje ikke så rart at oppgaven virket umulig. For hvem vil vel gå over et gjerde med strøm i? Jeg husker følelsen av bunnløs frykt og maktløshet. Fru Grå var ikke annet enn en gråtone i synsfeltet mitt de første to årene. Derfor fikk hun navnet Fru Grå. Hun var bare en skygge for meg som prøvde å veilede meg på rett spor. Men jeg sabborterte stadig og gjorde det vannskelig. Det var en ting som fikk meg til å holde ut. Og det var den evigvarende påstanden fra Fru Grå om at jeg hverken var syk eller gal, men at alt har en logisk forklaring. En forklaring som bare ventet på å bli tydelig, slik at veiene skulle bli bredere og lettere å gå. Det hørtes så flott ut! Og litt etter litt begynte jeg selv å tru på det. Mange påminnelser måtte til og en dag begynte faktisk de stiene å bli tydeligere. Gradvis, uten av jeg merket det! Men innimellom ble det så tydelig at motivasjonen for å fortsette vokste.

Det tok som sagt lang tid før jeg klarte å se på Fru Grå som det vakre menneske hun er. I dag kan jeg enkelt huske hvordan hun ser ut og det er godt. Unngåelsen min hadde tydelige grenser og den muren var veldig tykk og ikke minst høy! I dag klarer jeg å titte over kanten hvis jeg står på tærne. Og jeg skal love dere at den følelsen er god!

Jeg sitter her og tenker tilbake. Jeg ser så tydelig utviklingen mot en bedre hverdag med mer kontroll. Fru Grå har vært der og aldri gitt opp! Det bærer det respekt av! All ære går til henne.

Nå har jeg jo også fått enda en hjelper, Dr. Larve, som på kort tid har fått stor plass i Barteskogen. Han og Fru Grå står i kontrast til hverandre. Grå er analytikeren, mens Larven er den som handler og tar ledelse når det trengs. Og han vet nøyaktig når det er rom for å ta styring. Det gir meg en enorm trygghet og det viser hvor lite som skal til fra en hjelper å skape tillit. Det har vist seg at både Grå og Larven er bra for meg og sammen tror jeg at dette faktisk skal gå! Jeg skal overleve!

I går tegnet jeg et nytt kart. Lenge har jeg gått i en tåke, men nå begynner det å lette. Ting blir klarere og jeg benyttet sjansen til å ta noen skritt bakover og se på helheten. Under ser dere resultatet. For meg er det tydelig at grensene mellom «her og nå» og «der og da» er lettere å krysse. Det svarte hull som jeg havner i når alt blir svart har nå flyttet seg nermere det tålbare. Jeg kan sitte fast i det svarte hullet, men nå kan jeg også ha kontakt med «her og nå» mens jeg er der. Barteskogen har åpnet dørene for både Fru Grå og Larven. De er begge aksepterte i min indre verden. Og de ulike delene i meg har smått begynt å vise seg, dele og stole på. Dette er uten tvil starten på en ny begynnelse.

Det nye kartet. Kart over mulighetene og integrasjoner
Det nye kartet over muligheter og integrasjoner. Dørene er på plass og nå er muligheten der for å gå inn og ut.

14 kommentarer om “Kartet til indre samarbeid

  1. Så godt det må være å kunne se tilbake og se at ting forandrer seg mot det bedre! Det gjør ofte ting litt lettere med tanke på veien videre! Det er også godt å ha ting å se tilbake på, selv om det kanskje var vanskelig, vondt og sårt den gangen så er det likevel godt å se at det går den riktige veien. Du har absolutt grunn til å være stolt, veldig stolt! Det er veldig godt at du har Fru Grå og Dr. Larve! (det er forresten fra deg jeg fikk ideen til å navne mine hjelpere:p) Sånne gode hjelpere er gull verdt!
    Håper du får en god kveld og god helg!<3
    Klemmer c`,)

    • Det gjør det hele verdt den harde jobben.. 😊 Og se at det ER mulig. Takk for at du leser det jeg skriver. Det setter jeg stor pris på. Og så morsomt at jeg har inspirert deg til å navngi hjelperne 😃 God helg til deg også! Måtte den bli god! 💚

  2. Åh, for en fin beskrivelse av en prosess. Som virket umulig i utgangspunktet. Viser at ting tar tid, og da må den tiden være tilgjengelig.
    Har lyst til å dele denne på twitter, med en liten kommentar ad. pakkeforløp innen psykisk helsevern. Er det greit for deg?

  3. Det er rart for meg å se dette, for det er akkurat slik jeg har det!
    Ditt tidlige kart viser hvor jeg er nå. Nok en gang er du en inspirasjon og gir håp.
    Du har jobbet så hardt. Har gjort så mye og ikke minst så har du klart hverdagen din i tillegg.
    Det går rett vei for deg og det er jeg veldig glad for!
    Kampen slutter aldri, men kanskje blir det lettere?
    God helg fra meg😚

    • Det er så godt å vite at jeg kan gi andre håp! Jeg kan ikke annet enn å fortelle det samme som Fru Grå har fortalt meg en rekke ganger: Det ER mulig!
      Og du har helt rett, den kampen er nok mulig evigvarende, MEN jeg garanterer at utfordringene har blitt mye enklere for meg! Ting gjør kanskje mer vondt, men det er bare fordi jeg nå klarer å nærme meg de vannskelige tingene, noe som må til for å kunne komme seg videre.
      Jeg fortsetter å heie på deg! Jeg syntes du er kjempe tøff og jeg er sikker på at du også vil overleve!

      Masse god helg til deg også, Isalilje! Det unner jeg deg med hele meg! ❤

  4. Jeg måtte smile av dette fine innlegget❤️ Det er så fint å kunne se tydelig fremgang og litt etter litt finne svar på hvorfor ting er som de er og hva som gjør at det er sånn. Keep up the good work👍 Tror jeg skal låne ideen din og tegne et oversiktsbilde selv😊 Tusen takk, og du er best i test😙

    • Enda koseligere å få noen til å smile! 😊 Oversikt har alt å si for meg! Oversikt og kontroll.. Ikke enkelt noe av det i perioder, desto viktigere er det å ta vare på de stundene jeg faktisk har det.. 😊

      • Hihi! Ja, jeg er sånn selv. Det er alfa og omega!! Nei, det kan være veldig vanskelig å få til i de dårlige periodene, så det er jeg helt enig med deg i😊

  5. Jeg blir så stolt av deg når jeg las dette og så den forskjellen på bildene, det er tydelig forskjell. Det er også veldig inspirerende og gir håp å lese siden jeg nettopp har begynt i traumeterapi. Jeg lo litt for jeg tør ikke se på terapeuten, og kjente håp for at jeg kanskje klarer en dag å se på psykologen og prate, virker helt skrekkfullt nå hehe men håpet er er. Han sa også at det er en logisk forklaring bak, noe som hjalp å høre. Jeg går først ti ganger i utredning så velger han psykolog videre, så jeg vet ikke enda om det blir han videre, håper det for er fornøyd til nå, men stoler på at han vet best 🙂 Jeg har kjent veldig på maktesløshet og følelsen av umulig, så det hjalp veldig å lese dette. Kanskje jeg en dag vil føle det bedre og mer oversiktelig, for nå er alt kaotisk.

    Tusen takk for du deler, det betyr mer enn enn ord kan si. Jeg beundrer deg og alt du har klart og klarer, stegene du tar og for at du deler så ærlig og hjelper andre der ute. Det er sterkt og du er kjempe sterk! Jeg tenker ofte på deg når jeg føler håpløsheten, for du har vist at det er mulig ❤

    Ønsker deg virkelig det beste videre i studier og jobb som sykepleier når den tid kommer om ikke for lenge til 🙂 🙂 Og ønsker deg det beste og masse lykke til videre i terapien, så utrolig glad du har Fru. Grå som virker snill og dyktig. Kaller min terapeut for traumemannen foreløpig, hehe 🙂

    Legger igjen gode klemmer og vil si igjen at jeg er så utrolig stolt av deg og de stegene du har tatt, og jeg håper du klarer selv å se hvor mange og store steg du har tatt, og alt du har klart? Gleder meg til å følge deg videre, om jeg er litt av og på med lesing i tøffe tider, så er jeg alltid tilbake igjen etterhvert 🙂 ❤

    • Hei igjen kjære Lilly! Jeg har tenkt sånn på deg og tro meg, jeg vet at det er gode grunner til at du blir borte fra blogging i perioder! Det forstår jeg godt! 🙂 Men tro meg også når jeg sier at det er godt å høre fra deg! Jeg føler en enorm lettelse og stolthet over at du nå endelig har begynt den veien du har ventet på. I årene som har gått, har jeg i perioder vært i stor tvil om det jeg forteller om er fakta eller ren oppspinn.. For noen ganger føles det fjernt og ikke som en del av meg. Men så begynner jeg å bruke hode litt mer aktivt og da blir det klart for meg at det kan ikke være tilfeldig at de historiene jeg kommer med blir kjent igjen av så mange andre jeg aldri før har møtt! For før jeg begynte å blogge om min hverdag og om de tingene jeg opplever med meg selv, hadde jeg aldri før snakket med andre i lik situasjon. Nå har jeg blitt kjent med flere og jeg nekter å tru at et menneske kan finne opp så mye, nermest identisk, som andre også strever med. På den måten har bloggen hjulpet meg mye.

      Tusen takk for gode ord! Jeg er for tiden i nok en praksisperiode, og enden på studie er virkelig til å ta og føle på nå. Til sommeren kan jeg endelig kalle meg Sykepleier og veien videre derifra kommer til å bli spennende!
      Jeg fortsetter å heie på deg! Jeg ser hvilke store steg jeg har tatt og er stolt av det (stort sett)! Du bør stoppe opp noen ganger å ta en titt på din egen store oppnåelse! Se på hvor du er, hva du gjør! Du jobber beinhardt i disse dager og det krever stor styrke! Vi er noen superhelter hele gjengen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s