Når en skuespiller har alle rollene.

«Du skal ikke gi opp alt det vi har jobbet for nå!» Lød det ifra Fredriksen. Tonen var bestemt, men ikke sint. Han har stor makt over meg.

«Hvis du bare gjør som jeg sier, kommer alt til å gå bra.» Fortsatte han med en lun og behagelig stemme. Og jeg? Jeg sitter og lytter mens jeg ser opp på den minst 2 meter høye mannen. Han sitter på en stol, men alikevell strekker kroppen hans langt over min. Jeg tenker og vet at han kan høre selv det. Ingenting går han forbi:

«Okei, Fredrik, jeg skal gjøre som du sier..»

Slik lød det for en uke siden. Rett etter jeg ringte til høyskolen for å si at jeg måtte stå over denne praksisperioden på grunn av helsemessige årsaker. Jeg var overbevist om at jeg ikke maktet å begi meg ut på enda en praksis etter alt som har skjedd de siste ukene. Jeg ringte til høyskolen, men ingen tok telefonen akkurat da. Tilfeldig! Det var nok til at Fredriksen tok ansvar med løfter om å få meg helskinnet igjennom. Han kjenner meg godt og vet at jeg kommer til å angre i ettertid om jeg ikke fullfører.

En uke har gått og jeg oppfyller min rolle som student. Men det er det. Ingenting annet eksisterer og jeg kjenner på følelsen av å gjøre en god innsats. I dag fikk jeg et pusterom, jeg kan tross alt ikke være på jobb 24/7. Selv den pliktoppfyllende studenten i meg må ta seg fri. Det gir meg muligheten til å føle på mine andre roller i livet. Roller jeg ikke kan ha akkurat for øyeblikket, men som stadig minner meg på at er der i slike øyeblikk som dette. Det gjør vondt! Jeg har mest lyst til å unngå og grave de ned i et stort hull i bakken! For jeg er jo så mye mer enn denne studenten! Jeg har bare ingen resurser til å fylle de andre rollene akkurat nå! Det føles som å være alene skuespiller om hele rollelisten i et teaterstykke. En umulig oppgave! Jeg kan ikke være alle på en gang! Alle må vente på tur og følge manuskriftet. Og i denne omgangen er det studenten som har hovedrollen!

Men så kommer problemet. Hva om en av de andre rollene også vil være i rampelyset? Musikeren for eksempel, som streber etter å komme i rollen hver gang hun ser instrumentet ligge der og støve bort. Hver gang musikk-mannen sender sms og spør om ikke hun snart er tilbake og hver gang noen spør om hun ikke vil bidra på en julekonsert. Hun som mister litt av seg selv hver gang Studenten eller noen av de andre sier høffelig «nei». Gang på gang. Instrumentet er forbudt, sier Fredriksen. Det bærer med seg en stor skam! Musikeren forsøker så godt det lar seg gjøre å formidle at det ikke er instrumentet sin skyld. Uten å lykkes.

Skogsvokteren som desperat den siste tiden har forsøkt å få til et indre samarbeid vil også gjerne ha noe å si. Han vil sørge for at skogen hans blir bevart og at dørene er åpne, men akkurat nå har Fredriksen tatt han til fange og satt lås på utgangsporten. Ingen skal ødelegge og forstyrre Studenten! Så da får jeg gjøre som han sier, fullføre praksis og igjen kollapse om 3 uker.

7 kommentarer om “Når en skuespiller har alle rollene.

    • Tro meg, jeg blir godt passet på av den minst 2 meter høye herremannen! 🙂 Selv om han kan virke høylydt og farlig, er han egentlig bare veldig beskyttende på sitt vis…

  1. På en måte er det jo bra, fordi du får fullført praksisen, men det aller viktigste er nok kanskje at du tar ekstra godt vare på deg selv, i den grad det er mulig når praksistiden er over..

    Kjenner til problemstillingen, men tror du at det går an å kanskje forhandle litt med de andre om at det vil bli deres tur senere? Men at akkurat nå så må fokus være på studiene?

    Vet det er lettere sagt enn gjort, og at det ikke er noen enkle svar på det.

    Og jeg håper at musikeren får lov å gjøre det hun liker aller mest, med lov og anerkjennelse fra de andre etterhvert.

    Ingenting er umulig, og noen ganger tar det bare litt lenger tid å gjøre det mulig…

    💜

  2. Ikke enkelt dette. Verken å holde styr på alle rolleskiftene, og å sørge for at alle før eller siden får sitt.
    Trist å lese om musikeren i deg. Har gjenklang hos meg, musikk er en stor del av både yrkesliv og privatliv for meg.
    Varme tanker og lykke til i praksis. Høres ut som du nærmer deg slutten på utdanningen.

    • Musikkeren i meg blir store deler av tiden holdt nede og nektet tilgang til sitt instument. Noe som er sårt og vannskelig, da jeg bare VET at den delen betyr mye for meg som person. TUSEN takk for støtte, det setter jeg så stor pris på. Og ja! Jeg er ferdig sykepleier til våren! 😀 Åh, DEN følelsen!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s