Mareritt

Jeg befant meg plutselig rundt middagsbordet hjemme i ett av husene jeg vokste opp i. Rundt bordet satt jeg og kikket på ei lita jente som satt ovenfor meg og pirket i maten sin. Hun var nydelig med langt, krøllet hår. På enden av bordet satt «han» og våket over oss. Jeg kunne føle at han fulgte med på hver detalj som foregikk ved det bordet. Jeg forsto det ikke med en gang, men gradvis fikk jeg en dårlig følelse. Det var noe som ikke stemte der! Jeg gløttet bort på jenta, var hun lei seg? redd? Og hvorfor møtte hun ikke blikket mitt? Hun satt bare der og så på tallerken sin uten å ta noe i munn. Jeg så bort på «han» igjen og oppdaget at blikket hans forvandlet seg. De ble glassaktige som om han ikke lengre var tilregnelig. Jeg fikk umiddelbart panikk og ville ikke være der lengre. Jeg reiste meg og løp for å finne utgangen, men døra var låst og jeg hadde ikke nøkkel! Desperat forsøkte jeg å sparke den opp uten hell. Jeg kunne høre at han gikk med tunge skritt mot trappen og jeg var sikker på at han skulle komme ned dit jeg var, men han kom aldri! Istedenfor hørte jeg slag, dunk og den lille jenta skrike! Hun skrek så det skjerte i ørene mine. Jeg så ikke hva som foregikk i etasjen over, men alikevell så kunne jeg føle det på kroppen. Den lille jenta ble dratt oppover etter håret og dratt bortover gulvet og fra der kunne alt skje. Jeg tenkte bare at jeg måtte ut! Plutselig fikk jeg åpnet døra og løp ut til bilen! Satte meg inn, men motoren ville ikke starte! Den var helt død og frykten i meg vokste og ble enorm da jeg så at han kom ned, ut og så imot meg. Fortsatt med det syke blikket jeg har sett så altfor mange ganger før, han var nesten framme ved bilen min og skulle åpne døra..

Svett, kald og anpusten sperret jeg øynene opp etterfulgt av kroppen som setter seg på sengekanten og så meg rundt. Jeg reiste meg umiddelbart opp og gikk målbevisst inn til guttungen som lå og sov fredfullt i sengen sin. Det roet meg ned en del hakk, han var trygg og det er jeg også.. Jeg tenkte og håper på at en dag skal jeg også klare å redde den lille jenta fra det monsteret.