En dag utenom det vanlige.

Eller «en helt vanlig dag for en med DID» 🙂 . I uken som gikk kjente jeg på bristepunktet etter 6 uker i praksis. Jeg hadde levert min aller siste oppgave i dette emnet og tillot meg å føle litt på formen! En form jeg har forsøkt å holde på avstand siden juletider og som mer eller mindre har vært frakoblet fra kroppen som har holdt hverdagen gående med alt det har innebært. Planen min om å ikke ha kontakt med de to gode hjelperne mine gikk i vasken og jeg så meg nødt til å gjenoppta kommunikasjonen oss imellom. Grunnen til det var følelsen av manglande kontroll. Skillet mellom Studenten og husmoren ble så stort at de føltes totalt avkoblet fra hverandre og ingen av de klarte å ha noe med hverandre å gjøre.

På onsdagen fikk jeg melding av Larve som ville lage en avtale dagen etter. For å planlegge framover, hvordan stabilisere hverdagen slik at alle får det best mulig. En umulig oppgave, tenkte jeg. Men en nødvendig en! Torsdagen kom og det var en bra dag å møtes på. Jeg skulle ikke i praksis den dagen, men jeg hadde derimot en refleksjonsamling på høyskolen senere på dagen! På veien til Larves kontor, kjente jeg at jeg gradvis forsvant. «Flott»! Jeg hadde ikke sett han siden før jul og innså at det mulig var for lenge siden. Hvis han skal stabilisere, må vi ha jevnlig kontakt for å opprettholde et tilfredstillende tillitsforhold. Jeg har erfart at jeg, eller deler i meg, blir mer og mer mistenksom jo lengre det går mellom hver gang.

Jeg husker at navnet mitt ble ropt opp og jeg husker at Larve tok meg i handa og sa «takk for sist», men der stopper det. Jeg kan ikke en gang huske å ha vært inne på kontoret hans. Det neste jeg husker er at jeg våknet i en liten skog i området av at Larve rister i skulderen min og sier navnet mitt. Det føles som en drøm! Ikke virkelig, men samtidig så virkelig som en drøm kan være! Han måtte følge meg ut og i sitt vennelige vesen kjørte han meg tilbake til bilen min. Der ble jeg sittende en stund og da jeg følte at jeg kviknet mer til åpnet jeg sekken min for å se om jeg kunne finne noe bevis! Bevis på hva som hadde skjedd. Det jeg fant var en ny time hos Larve uken etter, men den var ikke til meg. Den var til Stina! Da gikk mye opp for meg. Det var altså Stina som hadde vært hos Larve og sikkert ikke skjønt at hun skulle ta bilen hjem, men istedenfor begynt å gå, funnet en skog og satt seg til der.. Jeg har enda ikke funnet en tydlig kobling mellom Stina og Barteskogen, men alikevell velger hun å sette seg i den. Hun har aldri, som jeg vet, vært der! Hun har gang på gang blitt utestengt fra skogen og alle oss andre. Nettopp fordi ingen tåler å være med henne. Desverre! Min hovedoppgave framover blir å finne en måte å slippe Stina inn på. Slik at hun kan endelig føle at hun har noen på sin side! Det jeg ikke forstår er hvordan Larve fant meg? Han må ha fulgt etter meg på et vis..

Jeg fikk summet meg i bilen og kjørte videre til høyskolen der jeg skulle møte medstudenter og lærerveileder til refleksjon. Jeg var kald etter å ha sittet ute i skogen. En av studentene kjenner meg bedre enn de andre. Jeg fortalte kort hva som hadde skjedd til henne og hun forsto det. Selve refleksjonen startet og jeg satt og frøys på stolen min. Etter en stund kjente jeg at jeg var i ferd med å forsvinne. Det har aldri skjedd på den måten før, på skolen og foran medstudenter. Jeg ba om en pause, de andre forsvant ut før meg. For meg gikk ting sakte og da jeg reiste meg opp fikk jeg akkurat formidlet at jeg har en dissosiativ lidelse før jeg forsvant. Jeg kan ikke en gang si hvem som hørte det, men jeg er ganske sikker på at lærerveileder satt der og registrerte det som skjedde. Nå må jeg bare si at jeg er veldig glad for at når dette først skulle skje, at det skulle skje under psykisk helsearbeid-emnet! For lærerveilereden min viste seg å vite noe om traumelidelser og jeg mistenker at hun behandlet meg deretter. Det kunne fort blitt katastrofalt om jeg ble møtt av noen uvitende!

Jeg våknet opp inne på toalettet like bortenfor grupperommet vi satt i, gikk ut og ble møtt av både medstudent og veileder som fortalte meg at STINA hadde vært der! Jeg fikk umiddelbart et snev av panikk og kjente samtidig at jeg visnet bort igjen. Videre våknet jeg opp sammen med de to igjen, bare i et klasserom i etasjen over! De turte ikke å la meg gå alene og de turte iallfall ikke å la meg kjøre hjem. Det forstår jeg, men jeg kjører ikke bil før jeg vet at det er trygt. Jeg husker at veilederen min snakket, men til slutt får jeg ikke med meg stort. Barteskogen ble mer framtredende og til slutt befant jeg meg midt i den.

Plutselig hørte jeg han! Jeg så han ikke, men jeg bare visste at det var Adam som lusket rundt bak buskene!

«Hallo?» Sa jeg lavt.

«Hallo?» Sa jeg litt høyere.

«HEI!» Sa Adam som hoppet fram og skulle skremme meg. Jeg ble ikke skremt. Bare glad for å se han! Det merkelige var at jeg visste at jeg fortsatt befant meg i klasserommet! Jeg visste også at jeg måtte finne en vei ut av skogen.

«Adam, kan du få meg hjem?» Spurte jeg, han satt fortsatt bak busken.

«Nei, det kan du fikse sjøl. Er det farlig tror du?» Jeg smilte av underligheten hans.

«Nei.. Det er ikke farlig».

«Der ser du! Du kommer deg ut på et blunk!»

«Men hun holder meg fanget her!» Sa jeg og refererte til lærerveilederen min som sikkert satt og så på i all forundring.

«Er det fakta eller fleip?», brøyt han ut,  «Eller er det DU som holder deg fanget…» Jeg måtte smile enda mer!

«Du har rett som alltid du. Jeg skal finne veien hjem igjen. Sees vi snart igjen da?»

«Det kan du vedde på at vi gjør!»

Barteskogen forsvant gradvis og jeg gikk ut sammen med veilederen min som må ha vært den mest tolmodige veilederen jeg har hatt! Hun ba om å få snakke med min mann, jeg ringte han som overbeviste henne om at jeg var trygg og kunne kjøre.

 

 

En kommentar om “En dag utenom det vanlige.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s