Å leve med DID – En risikosport!

Jeg har aldri lagt skjul på at å leve med et splittet sinn byr på en rekke utfordringer. Utfordringer jeg har vært pent nødt til å lære å leve med og som med tiden har blitt en så stor del av hverdagen min at jeg ikke lengre tenker over at det er rart. De små tingene som sikkert får folk til å stusse litt over det i det ene øyeblikket, men som nok er glemt i det andre. En ting er iallfall sikkert og det er at å leve med DID ikke er for pyser. Helt siden vi var barn, har vi strukket tålegrensen vår litt og litt, helt til vi tålte det utroligste som enhver annen dødelig hadde gått rett inn i sin egen grav om de oppevde det samme. Vi (les «jeg» i flertall) er så heldige å være utstyrt med hallusinasjoner i ulike varianter, vrangforestillinger i tide og utide, angst, panikkangst, mareritt, søvnløse netter og min «favoritt»; blackouts (for å nevne noen)…

Noen på jobben klagde over dårlig nattesøvn her om dagen, noe som så klart vekket min sympati umiddebart! Da jeg innså at det var snakk om 5 timer søvn iløpet av hele natten, forsvant sympaten rimelig kjapt… Har man DID er det ikke uvanlig å gå flere netter uten søvn! Min personlige rekord er nesten opp til en hel uke uten! Så 5 timer sammenhengende søvn høres himmelsk ut i mine ører. Det er da en kjent sak at lite søvn kan få katastrofale konsekvenser for alle og enhver.

Det med søvn er nok en rimelig kjip situasjon for slike som meg. Men det finnes så klart andre ting som gir et lite ekstra piff i hverdagen! Det er for eksempel alltid spennende å være på butikken! Selv om jeg har handleliste og bestemmer meg for å følge den slavisk, kan jeg finne de merkeligste ting i handleposen når jeg pakker ut varene hjemme… Det er faktisk helt umulig å vite hva man kommer hjem med! Er man så heldig at man har fått med seg alt på lista, kan du vedde på at det er noe ekstra, gjerne helt ulogiske ting som jeg vet at jeg aldri bruker eller liker! Og ofte noe til barn! Barneblader, søte hårspenner og strikker, viskelær og tegnesaker (FLAKS for meg at jeg har en guttunge hjemme som kan få bruk for alle disse tingene, så han fungerer fint å skylde på om noen spør..). Apropos barneting! Hvem med DID har vel ikke erfaring med å være innom leketøysforetningen? Når vanlige foreldre og voksne helst vil fort inn og fort ut av den, bruker vi med DID laaaang tid og det hender støtt og stadig at du tar deg selv i å kjøpe leketøy til seg selv. I dag for eksempel skulle jeg en kjapp tur innom for å kjøpe brannmannkostyme til guttungen og kom ut igjen med både lykketroll og to nye Disneyfilmer..

IMG_20160215_211702.jpg

Det kan fort bli dyrt når man har impultkontrollen til en barn, med mammas visakort…

Men det er ikke bare slike barnslige impulskjøp som gjør hverdagen ekstra spennende! Det kan by på utfordringer når man finner ut av at delene har gjort ting uten deg.. Som for eksempel da jeg plutselig en dag fikk en SMS fra specsavers om at brillene mine nå kunne hentes i butikk og alt var betalt for. Javell? Jeg kunne slette ikke huske å ha vært hos specsavers og kjøpt briller og iallfall ikke tatt noen synstest den siste tiden. Da jeg kom ned dit var jeg forberedt på det meste, enten kunne det være snakk om briller med mikke mus innfatning eller bestefarbriller. I beste fall noen moderne noen. Jeg forsto straks at det var Fredriksen som hadde vært på farta da jeg så bestefarbrillene komme imot meg og brilledamen som ba meg om å prøve dem… Jeg nikket, tok på smilet og sa at det var flott. Sannheten var at jeg knapt så en dritt. Fredriksen og jeg har tydligvis ikke samme syn, men brillene er godt oppbevart, lett tilgjengelig til han når han trenger dem.

Det er faktisk ganske spennende det med synet mitt! For i perioder kan jeg se skikkelig dårlig, så dårlig at jeg ikke en gang ser underteksten på tven, men de gangene jeg har bestilt time hos optikker, får jeg beskjed om at jeg har perfekt syn… Så jeg får aldri de brillene jeg trenger i disse periodene. Det har helt sikkert en alvorlig konsekvens det også…

Men den mest sjarmerende utfordringen er så klart blackoutsene! Og det er ikke få av dem! Hvor artig er det ikke å kjøre bil på vei et sted forså å plutselig oppdage at man er på vei til et annet?? Eller når man går en tur i skogen og plutselig oppdager at du ligger på bakkent helt annet sted enn den ruten du hadde planlagt å gå! Hva med å sitte på kontoret til fastlegen din i det ene øyeblikket og i skogen i det andre! Ekstra spennende er det hvis jeg ikke har telefonen med og ikke aner hvor jeg har lagt den…

Det aller morsomste er all den selskapen jeg får! Tenk, jeg blir ALDRI ensom! Gjør jeg noe, kan du vedde på at noen i meg har en mening om det. Det er ikke alltid vi kan være enige så klart, men det er da alltid kjekt å ha noen å dele tanker og ideer med! Også tipper jeg det er underholdende for andre, hvis de er så heldige å være vitne til en av mine indre dialoger!

Det overrasker noen at jeg klarer å leve en tilsynelatende normal hverdag med de bisarre symptomene jeg har! Av og til blir til og med jeg skremt. Skikkelig skremt faktisk og det skjedde i dag. Hvis jeg skal avslutte dette ellers humoristiske innlegget med noe mer alvorlig. For det er viktig med humor, men man må heller ikke glemme alvoret oppi det hele.

I dag var jeg hos den kloke Grå. Det skjedde noe jeg på ingen måte var forberedt på og jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke lengre tør å fortsette. Vi satt på kontoret en stund før Stinas bok kom opp på bordet. Der stopper det og fortsetter ikke for meg før en stund etterpå. På badet!

Jeg kunne ikke helt orientere meg! Jeg tror jeg befant meg innendørs og det kjentes varmt ut. Det suste i hode som om det var en liten storm i trærne rundt meg. Jeg klarte knapt å stå på beina for bakken under meg føltes som veldig fin sand som jeg sank ned i. Jeg ble fyllt av en engstelse for noe jeg ikke helt visste hva var. Men så kunne jeg kimte Fredriksens skikkelse litt bortenfor der jeg sleit. Jeg kunne føle stemmen hans borre inn i sjelen min:

«STINA MÅ DØ!!!! Hun er ikke annet enn søppel! Jeg har gjemt unna en skalpell i bilen din. Tiden er inne!»

«Nei», tenkte jeg. Tiden var absolutt ikke inne.. Men Fredriksens befaling var sterk. Han forsøkte å overtale meg til å snike meg forbi Fru Grå og hente den for han. Han kunne nemlig meddele at han godt kunne gjennomføre en gang for alle. Jeg klarte ikke lengre å stå på beina, de sviktet og jeg falt sammen, samtidig som jeg hørte Fru Grå si bestemt og strengt at jeg måtte låse opp døra og slippe henne inn. Jeg var sliten og maktet knapt å løfte armen mot nøkkelen som var så høyt der oppe. Ingen har så lange armer, tenkte jeg. Men før jeg visste ordet av det hørte jeg et klikk og Fru Grå åpnet døra.

«Føler du deg som «deg» nå?» (Du vet du har DID, når terapeuten må spørre om hvem du er…) Jeg ante ikke hvem jeg var i det øyeblikket så jeg svarte at jeg ikke visste helt, men fortalte så fort det lot seg gjøre om Fredriksens planer og at jeg var redd for at han skulle skade meg eller oss om jeg satte meg i bilen. Fru Grå foreslo å lete etter skalpellen som Fredriksen påsto fantes slik at hun kunne ta den vekk..

«Husker du at du gråt i stad?» Spurte Grå forsiktig.

«Nei» Svarte jeg

«Jeg gråter ikke…»

Jeg satt meg i bilen, fant skalpellen umiddelbart (aner ikke hvor lenge den hadde liggi der), tok fram kartet som guttungen har laget til meg og holdt den i den ene handa og skalpellen i den andre. Jeg tror at kartet reddet meg fram til Fru Grå kom ut og tok over skalpellen. Jeg åpnet kartet som lå rullet sammen med en hyssing rundt. For å finne veien hjem: «Gå rett fram og et par svinger»! Jeg startet bilen og fant veien hjem.

2016-02-15 23.16.18

2 kommentarer om “Å leve med DID – En risikosport!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s