Ha det bra, 2016 og takk for oppvekkeren!

Hei og godt nyttår! Det kommer fra hjertet at 2017 blir et anderledes år i possitiv forstand!

Lød starten på nyttårseposten fra Fru Grå. Hun er med fortsatt! Inn i det nye året med nytt mot og engasjement. Typisk henne, bra for meg som gikk gjennom 2016 med såvidt bestått. I skrivende stund tenker jeg tilbake på året som har gått uten å helt forstå hvordan jeg overlevde alle de 365 dagene. Jeg spør meg selv om det hele bare var en drøm? Jeg bretter opp armene på genseren og et egetkomponert kunstverk bekrefter det hele. Det har skjedd! Det vil ta flere år før de forvandles til en fjern fortid og i mellomtiden har jeg lyst til å finne ut av hva som egentlig hendte og hvordan jeg kan forhindre det samme forløpet i reprise. Hvis det er mulig! Jeg må ærlig innrømme at jeg har mine tvil. Barteskogen har vist seg å ha svært farlige territoriumer som en hær av vesener står klare til å beskytte. 2016 var året der jeg forsøkte å krige/trenge meg igjennom til disse godt gjemte stedene. Med livet som innsats. Mye er fjernt og glemt, men jeg forsøker å gjennskape det hele utifra de minnene og oppfattelsene jeg selv har med en god dose hjelp fra Grås journalnotater. Min hukommelse sammen med hennes har vist seg å utfylle hverandre på en harmonisk måte.

«IKKE gå videre nå!!» Han hørtes redd ut! «IKKE gå videre så jeg!!» Fredriksen hadde brått mistet sin egen kontroll da han gjenntok seg selv en kveld i mai. «Jeg FORBYR deg!!» Han freste enda mer enn han pleier, samtidig som det var en fortvilelse gjemt bak ordene som kom ut sammen med spytt. «Jeg FORBYR deg å snakke mer med dem!», stemmen hans gikk på repeat i hode mitt og av og til dukket han opp i synsfeltet med hensikt om å stoppe meg rent fysisk. KUTT eller SLAG, KLOR eller KUTT igjen. Innerst inne visste jeg at alt dreide seg om henne! Stina som endelig hadde fått en stemme oppi alt. Hun var sint, fortvilet og gråt. TRYGLET meg om å ikke kaste henne ned i kjelleren igjen. Hun ville opp og fram og bli hørt en gang for alle og lykktes nesten! Hadde det bare ikke vært for den fordømte ferien! Fredriksen vant kampen da hjelperne våre dro på sommerferie uten oss. Stina ble gravd levende ned under jorda og Barteskogen ble styrt av han, alene. Reglene var enkle: «DU SKAL GJØRE SOM JEG SIER!» «IKKE inkluder noen inn i våre saker». Så akutteamet som Larve og Grå hadde arrangert på tampen før sommeren, for sommeren, gikk naturligvis rett i dass. Det var noen lange uker som minnet om en sommer i en mental torturleir uten å gå inn i detaljer. Jeg var så oppsplittet som det gikk an å bli! Sommeren tok omsider slutt og ingenting var lengre som før. Larve var blitt til Slarve, Larves onde tvillingbror, og Grå hadde blitt Brun. «DE VIL DEG VONDT!» «Tror du virkelig at de VIL hjelpe deg??» Nei! Jeg ble overbevist om at de konspirerte bak min rygg og Fredriksen fikk meg til å anklage dem for de grusomste ting mens han fortsatte sin straff. «Stina må dø!» gjenntok han stadig og jeg gjorde det jeg fikk beskjed om samtidig som Stina kom seg på overflaten igjen og forsto at livet ikke var verdt noe med henne i den. Så der sto jeg, midt i krigssonen, ikke klar til kamp, men heller ikke klar for å gi opp. Stina ville dø, Fredriksen ville ha henne død og jeg? Jeg ville bare få fred.

For folket rundt meg, så det ut som om jeg gikk rett imot et stup. Og jo mer de forsøkte å hjelpe, jo raskere gikk jeg mot kanten. Fru Grå som på det tidspunktet var blitt brun så ingen annen mulighet enn å si «Stopp!». Når den kloke Grå sier stopp og ikke vil gå videre med behandling, da er det alvor. Barteskogen gikk igjennom en alvorlig systemsvikt og krasjlandet i det ene blodbadet etter det andre. Det var ikke lengre jeg som styrte. Så jeg ble innlagt på en psykiatrisk avdeling for første gang i mitt liv..

Ha det bra, 2016 og takk for oppvekkeren! Ting roet seg drastisk en gang i Oktober. Livet passerte meg i et normalt tempo og jeg la merke til snøfnugg fra himmelen uti november. Jeg kunne SE verden som den var igjen. Jula var full av glede og jeg ønsker sammen med Grå, 2017 velkommen og håper at den blir bedre enn forgjengeren. Men ting er ikke som før. 2016 satte dype spor og jeg er redd for at det ikke er mulig å rette opp igjen alle skadene den utgjorde.