Den første snøen.

Den første snøen falt en sen januardag. Jeg la ikke merke til den før bakken var dekket med 15 cm hvit glede. Det er alltid noe magisk med den første snøen. Det er som å være et barn igjen og kjenne på gleden over alt det, det går an å finne på i snø, på en gang. Ake, snømenn, snøengler, snølykter, snøborg, snøballkrig. Latter og lykke.  Det var som om snøen dekket over de mørke ukene som lå bak oss i det jeg gikk sammen med den. Jeg kjente hvordan hvert snøfnugg kysset meg på kinnene og i panna idet hvert av dem landet på huden for så å smelte mens jeg så opp. Er dette frihet? Jeg så på Bart som gikk ved siden av, men spurte han ikke. Jeg sa derimot at jeg elsket han og tok han i handa idet vi gikk videre i den første snøen. Sammen. Jeg var hjemme fra Gjøkeredet for helgen og ville nyte hvert sekund. Unger, hund, ektemann. Hjem. Jeg var omringet av den ene tingen jeg har klart å skape for meg selv, som meg selv? Familie. Tenk at jeg to uker før hadde klart å glemme alt dette og var klar til å forlate det. Snøen falt få timer etter jeg kom hjem, det var som at den skulle dekke over alle syndene og mørket som bor i oss med hvit uskyld. Og det var en fin helg. Sammen med dem, er jeg aldri i tvil om hvem eller hva jeg er og jeg elsker det. Ungene og Bart i fokus. Teater, latter, film, godteri, lek, litt krangling. Jeg liker litt krangling. Krangling og diskusjoner er bevis på at vi bryr oss nok om hverandre til å faktisk gidde å krangle. En av livvaktene på Gjøkeredet sa til meg at det verste du kan gjøre mot et annet menneske, er å ignorere det. Og det er sant. Jeg fortalte han teorien min om det å krangle og han kunne ikke vært mer enig. Jeg liker å få slike ting bekreftet. Å krangle er en fin ting. Det betyr bare at vi bryr oss nok om hverandre. Vi blir jo alltid venner igjen.

Dessverre forsvant den hvite uskylden gradvis med mildværet og mørket kom sakte men sikkert opp til overflaten igjen mot helgens slutt. Idet jeg vendte tilbake til Gjøkeredet, gikk jeg fra å gå i hvit uskyld til sølete, mørk og blodrød skam. Den første snøen falt en sen januardag og forsvant en tidlig dag i februar. 

2 kommentarer om “Den første snøen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s