Rådvill.

Jeg har gått meg vill. Inne i skogene. Eller kanskje at jeg bare har mistet meg selv der inne. Jeg kjenner ikke lengre igjen hvem jeg er eller hva jeg skal. Kroppen beveger seg rådvilt rundt i denne verden, sammen med alle andre som lever tilsynelatende enkle liv. Mens denne kroppen går solo uten eieren av den, ser det ut til at alle som lever rundt oss vet nøyaktig hvem de er og hva de holder på med. Og slik lever jeg dagene som robot. Alt jeg gjør er forhåndsprogrammert og sikrer overlevelse for kroppen min. Alt virker så svevende rundt meg, hjemmet mitt går liksom i ett med noe annet jeg ikke får helt taket på. Menneskene som hører til i dette livet, virker så uklare. Hvem er jeg og hvem er dem? Eksisterer jeg? Eksisterer dem? Mens jeg ser ut og innser at det er sommer, glir liksom tankene over i en slags utydelig sky. En uforutsigbar regnsky som kan starte opp et rabalder av torden og lyn når som helst. Slik føles tankene ut. Som noe ustyrlig og viltvoksende og jeg forsøker å finne ut av hvem det er som tenker. Det kan ikke være meg, for et «jeg» i meg eksisterer ikke. Men hvem er det da som velger å snakke usant? Hvem er det som startet den krangelen? Og hvem er det som styrer skuta over havet som snart vil vise seg å bli slukt ned i det mørke og tunge vannet? Det kan ikke være meg, for jeg er ikke mer. Jeg har gått meg vill. Inne i skogene og jeg vet helt ærlig talt ikke om jeg ønsker å bli funnet heller. Livet er som været. Skiftende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s