Høst.

Høsten kom fort i år. Lyden av ukontrollert vind som slår dørene igjen og regnet som spiller som små trommeslag mot bakken. Det er enda litt for tidlig, men snart kommer også alle fargene springende ut i trærnes kretsløp. Helt ytterst av greinene blir bladene gradvis forvandlet til et kunstverk med rødt, orange, gult, grønt og litt brunt. Før de faller om og dør. Råtner før nye skudd unnfanges og gjør seg klare til å springe ut i en ny vår. Jeg har alltid likt høsten. Den minner meg om en vakker aldringsprosess og jeg tenker lavt inni meg og fantaserer om det er slik det føles å dø. Å se tilbake på livet som er levd i alle farger, opp og nedturer, høydepunkter. Gleder og sorger før det siste bladet og minnet faller. For noen dager siden opplevde jeg selv å se glimt av livet som har vært. Et minne som jeg helst ikke ville ha, men som på alle måter er der fordi det faktisk har hendt i mitt liv. Jeg gikk på et tidspunkt i ett med høsten og ventet spent på om det siste bladet skulle falle. Og det som overrasket meg mest, var at det ikke var smertefullt. Mens livvakter forsøkte å hente meg tilbake til virkeligheten med påstander om at livet mitt sto i fare, tenkte jeg selv at jeg hadde det helt fint. Og det var da jeg forsto at døden er en venn. Døden stopper lidelse. Men selv om noe i meg tydeligvis ønsket nettopp det, er ikke jeg klar før jeg kan tenke tilbake og si at jeg har gjort alt jeg kunne for at livet mitt ble like fargerikt som høsten. Det som var spesielt med hendelsen som førte til livreddende tiltak, var at ingen forsto hva som gjorde at kroppen min gikk inn i en slags protest. Kroppen kjempet imot dem som forsøkte å få den i gang igjen. På trass? Og jeg klarer ikke å slippe tanken på at noe i meg rett og slett ikke ville bli reddet, men etterlatt der på stedet for å falle som det siste bladet på treet. Høst.

Dissosiasjon har vist seg å være et fascinerende fenomen og en merkverdig egenskap. Da vi pratet om hendelsen dagen etter, forsto ingen av oss noe mer av det som hendte. De tok bilder av hjernen min også som viste to ulike funn. Overlegen som overhode ikke er overlegen og meg selv spøkte som vi alltid gjør og sa at de mest sannsynlig tok bilde av to ulike identitetsdeler, derav to ulike resultater. Men uansett hvor mye vi kan spøke og le, er det fortsatt uklart for meg hva som faktisk hendte. Vi alle satt igjen med et stort spørsmålstegn og regnestykket gikk liksom aldri opp uansett hvor mye vi vrei og snudde på det. For i mitt hode pustet jeg helt fint og kan til og med huske hvor irritert jeg ble da de påsto noe annet mens de fomlet med denne pustestøtten. Så fikk jeg en tanke. Hva om deler av meg faktisk gjorde det de kunne for å jobbe imot? Somatisk sett, er det ikke logisk at jeg ikke pustet tilstrekkelig, men kan det være dissosiasjonen som trasset? Strittet imot? For noe må det ha vært. For ingen legger folk i kunstig koma med respirator for ingenting. Kan dissosiasjonen påvirke i den grad at den bare bestemte seg for å ikke kjempe og heller kjempet imot i håp om at det skulle gå den gale eller den «rette» veien? Det eneste jeg vet helt sikkert, er at jeg ikke hadde kontroll over det som hendte. Det lå utenfor min styring, men jeg er ikke redd mer. For det gjorde ikke vondt, men jeg er ikke klar for å dø helt enda. Jeg innser at det hele er utenfor min kontroll, men hvem er det som har kontroll på døden? Vi vet heldigvis ikke når den inntreffer. I mitt tilfelle kan det se uforutsigbart ut ifra alle kanter, men jeg er ikke klar helt enda. Døden er bare nødt til å vente på meg og når vi står ansikt til ansikt med hverandre, skal jeg omfavne den som en gammel venn jeg har streifet borti ved jevne mellomrom på min reise igjennom årstidene. Høsten kom fort i år. Vinteren blir nok lang, men jeg skal gjenoppstå med nye fargestifter til våren, slik at jeg kan fargelegge høsten på nytt. Slik går kretsløpet igjen og igjen helt til hele treet råtner og faller om.

2 kommentarer om “Høst.

  1. Eg er så ubeskrivelig glad for at du fortsatt er i live!!!!!!!!!! Min helt, kvinnen i mitt liv!!! 🌞🌻🦄 Hold ut, hold fast!!!! Eg heier på ❤️DEG❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s