Mørket.

Hvordan har det seg at alt bare ble borte over natta? Jeg forsøker å erindre hva som egentlig hendte. Uten hell. Gjøkeredet. De fantes. Det har jeg bevis på, men ingen av de jeg kjenner der har vært tilgjengelig. De forsvant bare. Som Fru. Grå forsvant på en litt rar vårdag, forsvant tryggheten ved Gjøkene en mørk høstdag. Jeg husker at jeg gjorde som dem sa. Jeg dro til Bo alene med visshet om at dem sto klare som sikkerhetsnett etterpå om det skulle gå galt. Jeg husker at det gikk galt. Fryktelig galt. Og jeg falt, tvers igjennom det som skulle være sikkert nok til å ta meg imot. Nettet hadde spjæret opp og jeg falt rett igjennom ned i et svart hull. Og i det mørket, fomler jeg enda. Ute av stand til å se klart, vandrer jeg rundt der nede alene og med overlevelsesstrategiene jeg en gang kjente til. «Unngåelse vil holde DIDen din i live», hadde Vikingen sagt. Men mine erfaringer er at om jeg unngår å unngå, vil jeg risikere å aldri våkne opp igjen. Mine erfaringer er at jeg vil risikere mer skade enn nytte ved å hoppe ut i det. Som etter den ene timen alene med Bo. Jeg forsvant. I mørket og jeg lot de onde vinne fordi jeg ikke er i stand til å møte dem alene. Framtidige avtaler med Bo ble avlyst. Lett. Overlevelsesstrategier ble umiddelbart tatt i bruk. Lett. Jeg har ringt mange ganger, ingen kjente. Jeg har sendt eposter. Ingen svar. Jeg sender med dette ut et nødbluss, kanskje noen leser og tar kontakt. Mens jeg fomler rundt i dette mørket, stopper jeg noen ganger å puste. Tiden står stille. Overlevelsespakken min kommer ikke til å vare evig. Jeg er redd for hva som skjer når den går tom. Når alt kommer til alt, står jeg alene. Og alt jeg forsøker på er å gjøre skadeomfanget minst mulig. Jeg kan ikke stole på noen lengre. Ikke en gang meg selv. Høsten tok slutt. Vi går mot mørkere tider. Fargespekteret falmer og jeg aner ikke om jeg noen gang kommer til å få se lyset igjen.

7 kommentarer om “Mørket.

  1. Jeg leser og føler fortvilelsen din gjennom ordene.
    Nå vet jeg ikke hvor du bor i landet, men kan det ha vært høstferie?, eller har det kommet noen teite regler i forhold til å svare på epost? Systemet er jo firkanta så det holder.
    Kan det være noen i deg som sletter svar?
    Jeg håper de svarer deg på en eller annen måte.
    Hvis Bo godtar at du slutter uten noen form for oppfølging så er han ikke den terapeuten jeg håpet han var.
    Han av alle burde skjønne de reaksjonene og emosjonene som kommer etter en slik time.
    Jeg tenker på deg og krysser fingre for at du vil komme deg ut av den mørke skogen

    • Jeg håper ikke at jeg gir uttrykk for å legge skyld over på andre. Det er hos meg problemet ligger. Ja, det har vært høstferie her, men Gjøkeredet jobber jo turnus. Enten har det hendt dem noe, eller så blir jeg ignorert. Jeg velger å tro at det har hendt dem noe, for det ligner ikke dem å ignorere. Bo er ikke avsluttet. Men pauset fram til jeg finner en løsning. Og jeg finner ingen løsning uten Gjøkene. Så alt er ganske usikkert akkurat nå 💔 Jeg har forsøkt å kontakte dem. Så fram til livstegn fra dem, vandrer jeg min destruktive vei her i mørket. Det er vondt her nede. Men kanskje nødblussen min blir oppfattet ifra rett instans snarere enn jeg tror 🙌.

      • Nå ble jeg glad for at de endelig svarte, håper du får den støtten du trenger, jeg sender mange varme tanker din vei

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s