Passord.

Hei til deg som har fulgt meg hele, halve eller biter av veien min via denne bloggen. Jeg takker dere alle for all støtten dere har gitt meg underveis. Jeg har fått flere henvendelser vedrørende passordbeskyttede innlegg og forespørsler om å få dette for å kunne fortsette å lese det jeg skriver. Det er ingen tvil om at jeg fortsatt er fucka i hue, så de siste ordene er ikke skrevet ifra denne kanten enda. Jeg kom til et punkt der paranoiaen overtok da jeg innså min egen manglende oversikt over hvem jeg utleverer meg til. I starten var bloggen helt anonym, men nå er det flere mennesker som vet hvem jeg er som også leser. Sykehuspersonell blant annet. Derfor følte jeg for i en periode å ha passordbeskyttelse på for at jeg kunne fortsette å skrive fritt uten å engste meg over hvem som suger til seg galskapen. Det vil nok komme åpne innlegg også, men i en periode framover vil mine innlegg kun være tilgjengelige for under en håndfull med personer med en hensikt. Det vil nok komme åpne innlegg innimellom. Når jeg er klar. Tusen takk for at dere bryr dere og interesserer dere for å lære mer om traumelidelser sett ifra et pasientperspektiv. Så håper jeg at alle har hatt en god nok jul! Det har jeg. Jeg har vært i karantene riktig nok, men det har vært en fin unnskyldning til å bare være hjemme med de folka jeg bryr meg mest om.

Digi-klemmer ifra Alter Ego.

4 kommentarer om “Passord.

  1. Sender en kjempeklem! Er SÅ glad for at du skriver uavhengig om jeg får lese det eller ikke!! Ta vare på deg selv så godt du kan!! Jeg venter på deg i gamlebyen vet du! ❤️❤️❤️❤️

  2. Å beskytte seg selv må være første prioritet! Og selv om jeg virkelig skulle ønske du slapp paranoiaen, så vil jeg bare si at den er gjenkjennelig. Jeg flyttet bloggen min to ganger, passordbeskyttet mange i innlegg, og skriver jeg omtrent ikke lengre. For mange visste om meg, og den. Så – respekt! Heia deg!

    • Jeg er så delt der! For som sykepleier ønsker jeg virkelig å ha en åpen blogg som viser hvordan det er å leve med dette, kanskje noen kan lære noe og møte andre i min situasjon på en bedre måte etter å ha lest om mitt tilfelle. På en annen side, er jeg jo også pasient med traumer som noen i meg ikke ønsker at skal falle i gale hender. Men ja, beskyttelse av hele systemet i oss må komme først. Og akkurat nå, er behandling i fokus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s