Eventyr.

Hva er egentlig greia med nyttårsforsett? Er det virkelig slik at folk tror de får en større sjanse til å nå målene sine når et nytt år står for tur? Det er mye med menneskerasen jeg ikke forstår merker jeg, men så er det nok mange som ikke forstår meg heller. Innerst inne tror jeg nok at de fleste skjønner at det er de små endringene man jobber for i hverdagen som virkelig kan gjøre en forskjell i livet. Og det helt uavhengig av når tid på året vi befinner oss i. Jeg har levd litt sånn fra uke til uke føler jeg. I alle fall slik ting har vært de siste årene. Og det har faktisk stått om overlevelse. Nå tenker jeg at jeg har overlevd, mens jeg hører Fru Grå sine veltalte ord gå igjen i kretsløpet mitt. «Du har allerede overlevd og du skal overleve nå». Jeg har innsett at livet mitt er som å leve i en loop med repriser. Stadige gjenopplevelser av ting som allerede har hendt, etterfulgt av ulike farer jeg selv utsetter meg for, som andre utsatte meg for den gang. Og så? Jo, så overlever jeg. «Du har overlevd til nå», hører jeg Høvdingen si i det jeg skrev det. Han er veldig opptatt av å formidle det hver gang jeg sier at jeg overlever alt. Så ler vi og tuller om begravelser og om hvor fucka i hue jeg faktisk er. Men ja, jeg har overlevd til nå og alle vet jo, når de setter på den samme filmen om igjen, hvordan det slutter. Helten dør ikke denne gangen heller. Og sånn føles livet mitt ut i øyeblikket. Så jeg har overlevd og nå er det kanskje på høy tid å ikke bare overleve, men å faktisk også leve.

Ingen av Gjøkene har ringt i jula. Jeg har ventet litt på det og derfor var det godt at vi ikke avtalte spesielle tider, men at de ringer når det er tid. Så derfor har jeg klart å tenke slik, «Det er nok bare hektisk der borte» istedenfor å tenke at de nok har glemt meg eller at de ikke bryr seg mer. Noe jeg på automatikk ville tenkt for to år siden. Så jeg ser tydelig at jeg på mange måter har klart å bryte med en del negative tankemønstre. Ved hjelp ifra dem. De står jo der enda. Jeg ble derfor litt overrasket over at telefonen min ringte i dag og at det sto «Gjøkeredet» på innkommende anrop. Jeg stoppet å puste litt, men aller mest av en slags lettelse mens jeg lurte på hvem det var av de tre musketerer som satt på den andre siden. Det var Vikingen og jeg merket umiddelbart en slags kneblende følelse idet jeg hørte stemmen hans. Uten å se hvem som var tilstede, kunne jeg kjenne på hele meg at flere satte seg rett bak meg med piggene ute. De vet ikke hvor de har han lengre og ville nok helgardere seg. Det resulterte i at samtalen ble svært overfladisk og mongo, men jeg fikk formulert hvor viktig og riktig jeg mener at det er at han ringer til tross for mongotilstand. For da ser dem at han tåler oss og ikke er redd. Så jeg er glad for at han ringte. Det gjorde mest godt og da vi la på, kjente jeg på en aldri så liten lettelse igjen. De finnes, de er ikke sinte og de har ikke glemt oss.

Så følte jeg plutselig et behov for å komme meg ut igjen. Jeg har levd svært isolert de siste ukene, månedene, så når jeg får et akutt behov for å komme meg ut i skogen, er det som regel en hensikt bak. Sist var det Frigg som ønsket å formidle noe tror jeg, uten at jeg fikk helt taket på hva. Så jeg tok på treningstøy, uten musikk for jeg har en periode nå hvor musikk bare blir støy. Slike perioder har kommet og gått i en årrekke og jeg vet at jeg en dag vil lytte til musikk igjen med en glede så høy som om jeg hører musikk for aller første gang. Jeg har ofte tenkt om det er slik for hørselshemmede? Når de får evnen til å kunne høre noe for første gang. Jeg vet ikke. Sikkert ikke, men kanskje litt allikevel. Så jeg sprang ut på eventyr med den dårlige formen kroppen min har blitt utstyrt med. Det er ikke mye superhelt inni der lengre, men det gjorde allikevel godt, selv om jeg ikke løp like fort som før. Skogen jeg løper i, gir meg ofte en følelse av å løpe i en uoppdaget verden. Vi møter aldri folk der inne, for det er ikke en skog det er naturlig at folk går i hvis de ikke bor rett ved. I dag var den delvis dekket med snø som ingen hadde gått i før og mens jeg trampet i vei og hørte lyden av føttene som slo mot underlaget, tenkte jeg samtidig på Frigg som løper rundt i eventyrverden Hyrule sammen med Link. Via Switchen. For det minnet litt om det og det var som om jeg kunne kjenne tilstedeværelsen hans idet jeg løp igjennom kratt og over stokk og stein. Igjennom Dovregubbens hall og ned til vannet der han lekte med døden. Tjernet har blitt døpt til «De dødes tjern» og vi stoppet bare og tok bilde ifra baksiden denne gangen. Alle bildene jeg tar, er ifra den samme skogen, men ifra ulike vinkler. Og sånn er det med traumebehandling også føler jeg. Veien vi går på er den samme, men vi må bare se ting ifra ulike perspektiver og vinkler før vi ser logikken i det og kan gå videre. Jeg snakket både bevisst og ubevisst innover til han. «Frigg? Er du her?». Ingen svar, men jeg er glad for at han tilsynelatende har funnet tilbake til en ro på natten. Overspisingen og den urolige vandringen har blitt erstattet med Zelda-spill virker det som. Jeg har lest at det tar 48 timer for proffene å runde det spillet, så da satser jeg på at det vil holde han underholdt i noen uker. I skogen i dag, håpet jeg bare at han også fikk med seg magien ifra den virkelige verden. Jeg innså plutselig at vi hadde byttet roller! Nå er det jeg som løper rundt i skogene for å finne han. Så lenge jeg vet at han er trygg, så har jeg litt bedre tid. Han dukker nok opp før eller siden, men jeg mistenker at vi trenger litt hjelp og veiledning under tryggere omgivelser for å få det til på en god måte. Jeg tror i alle fall at jeg er bedre rustet til å gå veien videre. Eventyret mitt fortsetter bare å åpne opp flere brett og flere utfordringer. Men nå har jeg forstått spillet bedre og da blir det mer gøy enn frustrerende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s