Dissociativ parts of the personality are not actually separate identities or personalityies in one body, but rather parts of a singel individual that are not yet functioning together in a smooth, coordinated and flexible way (Boon, Steele & Van Der Hart, 2011. s. 14).
Dissosiativ lidelse: Er kjennetegnet ved delvis eller fullstendig tap av den normale integrasjonen mellom erindringer fra fortiden, bevissthet om identitet, umiddelbare sansefornemmelser eller kontroll over kroppsbevegelser (Store medisinske leksikon)
Alle har vi en medfødt evne til dissosiasjon, noe vi bruker som et psykisk forsvar ved ekstreme hendelser som oppleves livstruende. Slike påkjenninger, særlig om de har pågått over tid, kan være så voldsomme at det mentale apparatet ikke har kapasitet til å ta inn over seg de faktiske hendelsene – og integrere disse med tidligere erfaringer og oppfatninger (sinnhelse.no, 2005)
Ansrup, Benum og Jakosen bekriver at dissosiasjon kan deles opp i tre grupper:
- Primær dissosiasjon (Splitting av hukommelsen).
- Sekundær dissosiasjon (Splitting av følelser og forsvar).
- Tærtiær dissosiasjon (Splitting av identiteten)
(Anstorp, Benum & Jakobsen 2012, s. 39)
Litteraturliste:
Boon, Steele, Van Der Hart. (2011). Coping with trauma-related dissociation. New York: W. W. Norton & Company.
http://sml.snl.no/dissosiativ_lidelse
http://www.sinnetshelse.no/artikler/dissosiativ_lidelse.htm
Ansrup, Benum & Jakobsen. (2012). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget.
