Craving something normal!

I en lang periode nå har livet mitt vært nokså tåkebelagt! Jeg klarer ikke å beskrive det på noen annen måte. Men tåka legger seg som en dyne av dun på overflaten av selve eksistensen. Den ligger der, noen ganger kan jeg skimte skumringen i det fjerne, andre ganger er det så tett med tåke at det er umulig å orientere seg. Men i de siste ukene har den liggi som en jevn dis akkurat nære nok til at jeg kan strekke ut en hånd for å føle på temperaturen under og ovenfor der jeg befinner meg. Og jeg aner ikke hvordan jeg klarer å holde meg akkurat på det punktet der jeg gjør, men ikke er! Studenten i meg er pliktoppfyllende, flink pike og har alt under kontroll. Husmoren i meg, det samme. Men så er den tåka som kommer og visker bort alt det andre. Sinnet!

Hvem er jeg, hva gjør jeg og hvor skal jeg hen?

Er spørsmål som går igjen, som en lokkende nøkken i det fjerne. Så kommer tanken om det normale. Så lenge jeg kan huske har ordet «normalt» bare vært en formalitet som ikke passer inn i selve livet. Ingen kan være normale! Det begrepet finnes ikke i praksis. Men hva om! Hva hvis det finnes noe som er helt nøytralt og normalt! Hva om å leve et helt normalt liv, uten tåke og Barteskoger! Hvordan ville det vært? Og for ikke å snakke om, HVEM ville jeg vært?

Jeg skal ikke juge. Akkurat nå lengter jeg etter det normale. Det å bare leve livet uten å bekymre seg for å ikke eksistere. Å leve uten å forstå seg på at det finnes mennesker som faktisk ikke vet hvem de er og OM de er, fordi for dem har livet bare kommet av seg selv. Å føle sin egen kropp, sitt eget hode og tatt det som en selvfølge! Jeg lengter etter å kunne sanse ting akkurat for det de er og ikke vrenge på dem. Å se et rom uten at det blir levende. Å sitte hos Fru Grå og se henne inn i øynene, samtidig klare å registrere hvordan hun faktisk ser ut! Og sist men ikke minst, bare være meg.

db56312b72ef77dbf3c46ebf72f51ad3

7 kommentarer om “Craving something normal!

  1. I dag tenkte jeg faktisk hvor «enkelt» det var å ikke være til stede (det stemmer jo IKKE, men er bare så sliten nå i jula, at å skru seg av virker forlokkende, et tegn på at jeg må ta det med ro 😉 ), fordi akkurat nå som jeg lever og føler er det så mye jeg ønsker å gjøre… jeg vil oppleve ting som tidligere har gått meg hus forbi når jeg har vært tapt i stormen, eller bak en glassvegg, eller gående i en verden av papp hvor verden faller ut og inn av virkelighet. Og det er så /mye/ rart i verden, det føles noen ganger som om jeg ser ting for første gang, øynene åpne og hjernen klarer å ta det inn.

    Ofte føler jeg meg egentlig normal nå for tiden, men det er jo et relativt begrep. 😛 Håper tåka letter for deg 🙂

    • «Normal» er et vannskelig ord å sette ord på… hehe. Men det er nok noe de fleste har en formening om og jeg tenker at hver enkelt må finne ut hva som er normalt for dem. Sånn sett er jeg helt normal, da hallusinasjoner og vrangforestillinger er en del av min hverdag.. 😉 Men det er så klart den andre typen normal jeg snakker om her, steriotypen-normal! Det som folk forventer er normalt! Enkelt er det uansett ikke.
      Jeg håper julen vil gå over i en tid for ro for deg… ❤

      • Nettopp. Normal i forhold til hva da? Tidligere adferdsmønstre? Normal iforhold til gruppeadferd osv osv… Jeg syns det er vanskelig, jeg mistet bildet av normalt for lenge siden, og å lete seg frem til noe man ikke aner hva er er ikke enkelt. Er jo ikke slik at man vet om man har funnet det heller. Men så lenge jeg fungerer er jeg fornøyd, normal eller ikke 😉 Normalitet er oppskrytt så lenge man trives slik man er!

        Takk for det ❤

  2. Jeg har alltid undret på hva som er normalt? Er det noe i hele tatt i denne verden som er normalt. Jeg ønsker jo meg et normalt liv osv. bla bla… men hva pokker er det.

    Kanskje det er vi som er normale og resten er spinn hakke gale!

    • Egentlig, når alt kommer til alt, så mener jeg at det normale ikke eksisterer. Iallefell uten å sammenligne! 🙂 For å kunne definere noe som normalt, må man også ha en motpol, noe å veie saken opp imot og deretter se på funn man gjør.
      Men når man strever slik som oss, er det enkelt å se på «diagnose frie» mennesker som normale kanskje? Men som du sier… De er nok ikke det spor mer normale enn oss selv… sånn egentlig! 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s