En hyllest fra Barteskogen!

Det er mandag. En ikke en hvilken som helst mandag! Det er mandagen der alt har stoppet opp. En periode på 16 uker, som har virket som en evighet, er over og jeg er i live. Den største kneika i studieløpet mitt er over. Det er mandag og jeg sitter her uten å ha noe å gjøre på 16 uker. Det har gått fra ultrahektisk til ingenting-å-gjøre på kort tid. DEN FØLELSEN! Jeg ser tilbake og fylles opp med stolthet og lykke. En stemme sier lavt: «Du kommer faktisk til å gjennomføre». Jeg smiler og nikker bekreftende før reisen går videre til Fru Grå.

Det var noen uker siden jeg så henne sist. På grunn av min hektiske timeplan de siste ukene, ble vi enige om å vente slik at jeg fikk fokusert fullt på den travle hverdagen jeg sto i møte. Og det funket. Jeg kom meg jammen igjennom og der satt jeg igjen på Fru Grå sitt kontor, med ingen andre enn Fru Grå ovenfor meg. Vi smilte og jeg følte meg tilstede! Mistenkelig mye tilstede faktisk!  Hadde jeg på mystisk vis blitt kurert for «terapi-skrekken»? Grå gratulerte meg med vell overstått og snakket pent om at jeg har klart å gjennomføre 3 år på høyskolen.. Det var da jeg oppdaget han..

..under det runde bordet. Han hadde kledd seg anderledes enn han pleier. Ofie satt der med beina i kryss og smilte på den måten bare Ofie kan smile. Han hadde en blå snekkerbukse på, med en rød genser inni. Ofie, engelen uten vinger. Han ser ut som et barn, liten kropp, men hode hans er litt større på en måte. Han har et barnlig ansikt også, men det er noe med øynene hans som avslører at han har eksistert i mange år. Selv påstår han at han er over 100 og det bekrefter han i det han sier. Ofie er en klok mann!

Jeg forsøkte å fokusere på Fru Grå, men det var sjanseløst. Hvem klarer vel å stå imot vakre Ofie! «Bli med meg» sa han lurt. «Hvor da?», spurte jeg.

«Hjem!»

Det var først da jeg oppdaget at han satt på teppe. Et flyvende teppe! Gulvet som jeg visste egentlig skulle være under han, var ikke der lengre. Jeg kunne høre Fru Grå bable i vei om et eller annet, men det var nå for seint. Jeg valgte han. Ofie!

«Tiden står stille her vi bor», sa han mens vi fløy avgårde. Det var en merkelig følelse fordi jeg kjente ikke vinden mot ansiktet som jeg vanligvis ville ha gjort!

«Det snør!» Utbrøt jeg. «Men snøfnuggene står stille?»

«Ja, det er på grunn av at tiden står stille her», fikk jeg til svar. «Se der!» fortsatte han. «Der sitter vi og feirer deg!» Og jammen. Der satt de, rundt et dekket langbord. Så festelig det så ut! Fredriksen satt på enden og nikket da vi fikk øyekontakt. Frida satt ved siden av med et glass brus med sugerør, Oda i sin kunstneriske stil, lattermild og Adam hang opp ned i treet ved siden av. Alle reiste seg og begynte å klappe i det Ofie landet teppe foran dem. Jeg ble så rørt! Alt dette for meg? De smilte og hevet glassene, mens Ofie hvisket meg i øret:

«Hun ber deg om å velge. Velg oss!»

I bilen på vei hjem gikk det opp for meg at festen i Barteskogen bare var ren fantasi, men for meg var det like virkelig som det folk påstår er virkeligheten. Jeg skjønner at alt foregikk oppi hodet mitt, men det gjør det vel ikke til noe mindre virkelig for meg. Fru Grå ante ingenting om hvor jeg var i timen, men jeg er sikker på at hun ville sagt at det ligger en mening bak festen i Barteskogen. En annerkjennelse fra alle delene i meg kanskje? Et signal om at alle godtar veien jeg har valgt og at jeg ikke hadde klart det uten dems hjelp? For det sistnevnte er sant. Selv om det har virket som om noen der inne har prøvd å hindre meg i å fullføre, hadde jeg ikke klart det uten dem. Så kanskje det er på tide at faktisk jeg, takker dem! Så da gjør jeg det, TAKK til mine Alter Egoer, håper dette betyr starten på et godt og langt samarbeid..

5 kommentarer om “En hyllest fra Barteskogen!

      • Det er en sped start, men er i gang i alle fall. Takk 🙂

        Jeg tror du har en god erfaring for å bli en god sykepleier!

    • Takk for fin kommentar. Det er nøyaktig det jeg prøver på, å gjøre det like virkelig i tekst som det føles for meg når jeg opplever det.. 🙂 Kanskje du også en dag kan få til å samle dine indre deler rundt et dekket festbord? 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s