Hvor ble du av, skrivelyst?

Mitt sterkeste våpen mot en indre fred har alltid vært penn og papir. Siden jeg lærte og skrive, har jeg hatt et sterkt ønske om å bli forfatter! Fra tidlig alder har jeg behersket skrivekunsten meget godt. Jeg har lekt med ord, utfordret dem, funnet nye veier for dem og gjort dem levende! Jeg leste en gang i voksen alder, at barn som skrev regelmessig i en dagbok, var bedre rustet til å takle egne følelser i voksen alder enn dem som ikke hadde skrevet dagbok. Og det tror jeg på! For når alt kommer til alt, handler det om hvor godt rustet du er til å reflektere over egne følelser og handlinger. Dem som er vant til å beherske skrivekunst, er bedre trent og står derfor sterkere i det. Dette tror jeg er mye av grunnen til at jeg har klart meg sånn noenlunde greit! De vanskelige og umennskelige opplevelsene jeg har måtte stå i, har jeg automatisk skrevet om, speilet i tegninger eller diktet om. Det har nok bidrat til at jeg har stått i det med hevet hode gang på gang. Men så skjedde det utenkelige! Jeg mistet mine skriveferdigheter en Junidag for to år siden. Og «pussig» nok var det nøyaktig på den tiden ting fallerte og og jeg gikk til grunne. Fortsatt den dag i dag har jeg ikke kommet meg ovenpå igjen og ikke en gang har jeg stusset over at jeg ikke har klart å bruke våpenet mitt! Jeg har latt meg tråkke på, spyttet på og blitt mørbanket uten å makte og forsvare meg selv.

Istedenfor å samarbeide med hjelperne mine, har jeg i beste evne forsøkt å vende dem imot meg. Jeg har angrepet dem også. Og meg selv. Et stort mørke har flyttet inn i sinnet mitt uten at jeg har forstått hvorfor eller hvordan jeg skal klare å bekjempe det! Helt til i dag! I tillegg til å være omringet av dette mørket, har jeg også et par lys i mitt liv. En av dem fant fram en gammel notatbok som hadde støvet bort i bokhylla. Hun kom bort til meg med den og pennen som var festet på. Det var den gamle notatboken min som jeg hadde brukt i terapien med Grå! For også der, hadde mitt beste våpen vært en nødvendighet. Da jeg fikk den servert i fanget mitt, gikk det opp et lys i meg for hvordan jeg skal bekjempe onskapen min! Mitt lille lys gav meg helt plutselig og uten forvarsel våpenet mitt tilbake! Penn og papir! Skrivekunsten har nok blitt litt rusten siden sist, men fra og med i dag skal jeg atter en gang skrive! Skrive mørket vekk! Hvem er med meg?