Jeg satt og observerte han hele tiden, flyttet ikke blikket mitt stort. Han var tydelig lei seg. Han fiklet og fomlet med alt. Han skalv og jeg syntes forferdelig synd på han. Hvorfor skulle jeg ikke det?
To uker tidligere satt jeg foran han på et pårørenderom på sykehuset. Den ene av sangfuglene hadde ringt bare timen før og fortalt at «HUN» kom til å dø. Jeg følte absolutt ingenting, tenkte «Javel», etterfulgt av en form for irritasjon før jeg sa høyt til Herr. Bart: «Det er feil person som ligger der!». Min far er en sta mann som kommer til å leve lenge. Aldri blir det hans tur. Jeg fikk tenkt meg litt om før jeg satte meg i bilen. Jeg reiste ikke dit på grunn av han, men på grunn av sangfuglene. Vi stiller opp for hverandre og jeg kunne ikke la dem stå der alene. Så jeg dro. Min far var seg selv lik, kald, men han bar preg av en viss sårbarhet. Vi satt der og jeg gjorde det jeg kunne best etter forholdene. Svarte på spørsmål, stilte opp med min fagkunnskap og forklare begreper og ord som legen hadde sagt. Det ble slukt og jeg følte plutselig at jeg befant meg i en maktposisjon. Der satt jeg og hadde informasjon som han trengte å høre. Han trengte meg, selv om han ikke sa det, føltes det godt.
Jeg gikk sammen med han ut og stelte meg bak han ved graven. Han sto alene. Nå har han ingen. Jeg tok hånden min på skulderen hans da jeg så at han var i ferd med å briste, for å formidle at han ikke står der alene. Sermonien tok slutt, jeg sa hade og han hvisket «Husk at pappa er glad i deg» i øret mitt. Jeg stivnet i noen sekunder og presset frem en løgn: «I lige måde» før jeg snudde meg og gikk til bilen..
Alter Ego 
Utrolig sterkt å lese, kunne kjenne mine følelser i møte med noen mennesker og se det utenfra som annen rolle i dag, samtidig den vonde løgnen og hele kroppen som kjenner løgnen langt nede i dypet. Du skriver så utrolig bra og sterkt ❤
Takk! Det er veldig rart, men tydligvis veldig nødvendig 🙂
oppdaget bloggen din etter du la igjen en kommentar på min ❤ Dette var utrolig sårt å lese, takk for at du klarer å sette ord på det og at du deler. Det er vanskelig å finne ord som kan beskrive det som skjer
Hei til deg og velkommen hit.. Log satte veldig pris på kommentaren din og jeg oppdaget bloggen din først i går. Du er tøff! Håper å høre mer ifra deg.. Klem!